Dette viser rapporten "Er jeg diskriminert?" som ble lagt frem mandag 15. mai med blant andre statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet og likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Bjørn Erik Thon til stede.

Rapporten er et resultat av prosjektet "Kjenn din rett - til ikke å bli diskriminert" som Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Norges Blindeforbund og Stiftelsen Stopp Diskrimineringen har jobbet med siden 2021.

Mer penger og bedre hjelp

Det er første gang at syns- og hørselshemmedes diskrimineringsvern er blitt kartlagt spesielt, ifølge prosjektleder Miranda Moen. Hun hadde følgende beskjed til landets politiske ledelse under rapportlanseringen i Oslo: 

- Det må bevilges mer penger til Diskrimineringsnemda, slik at den har ressurser nok til å håndtere innkomne saker innenfor egne frister. I tillegg må det gis individuell veiledning til dem som ønsker å klage, og krav til universell utforming på alle samfunnsområder må inn i likestillings- og diskrimineringsloven. Det samme gjelder krav til personlig service i loven for å sikre lik tilgang til varer og tjenester.

STYRINGSGRUPPA. Prosjektet
STYRINGSGRUPPA. Prosjektet Kjenn din rett - til ikke å bli diskriminert har hatt følgende sammensetning: Fra venstre prosjektleder Miranda Moen, nestleder Stian M. Innerdal i interessepolitisk avdeling i Norges Blindeforbund, leder Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen og seniorrådgiver Marit Winjor i HLF.

Få saker om hørsel

I løpet av perioden 2021 til våren 2023 har Diskrimineringsnemda hatt en dobling i antall klagesaker. Øverst i klagestatistikken er saker fra personer med funksjonsnedsettelser. Hvor mange av dem som har nedsatt hørsel eller syn fins det ikke egne tall på. Styringsgruppa bak rapporten har likevel skaffet seg en viss oversikt ved å søke på relevante ord i nemdas databaser. 

Fra 2018 til 2021 ble det behandlet 11 klager fra hørselshemmede og døve, og i tre av sakene ble det konstatert lovbrudd. I samme tidsrom behandlet nemda 17 klager fra synshemmede, hvorav fem ble avgjort som lovbrudd.

Tatt i betraktning at én million nordmenn lever med hørselsutfordringer og rundt 300.000 personer er synshemmet, er det grunn til å spørre hvorfor så få velger å klage. For eksempel over at kirker ikke har teleslynger, at holdeplasser i kollektivtrafikken ikke annonseres med opprop eller skriftlig varsling, eller at arbeidsplasser ikke blir tilrettelagt for nedsatt syn og hørsel.

Tre hovedproblemer

Rapporten svarer med tre hovedfunn:  

  • Manglende kunnskap om diskriminering og menneskerettigheter og selve klagesystemet er vesentlige barrierer for syns- og hørselshemmede. I tillegg kan myter og negative forventninger om at loven og systemet ikke fungerer, eller at du må ha mye forhåndskunnskap, gjøre at mange vegrer seg for å klage. 
  • Klagesystemet er i seg selv en barriere for mange, og diskrimineringsvernet fungerer ikke etter intensjonen som et lavterskeltilbud. Systemet er for krevende selv for de som er ressurssterke. 

  • Mangel på veiledning og støtte i en klageprosess gjør at mange gir opp. Det er behov for et bedre og bredere veiledningstilbud, og det bør innføres fri rettshjelp i klager til Diskrimineringsnemda.

På bakgrunn av dette har styringsgruppa foreslått ni konkrete forbedringstiltak som den ber myndighetene ta tak i så fort som mulig.

Se HLFs video fra lanseringen av rapporten "Er jeg diskriminert?":

 

Viktig dokumentasjon

Statssekretær Gro Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementet takket for den viktige jobben de tre organisasjonene har gjort for å få fakta på bordet.

- Denne dokumentasjonen viser at dagens diskrimineringsvern ikke er godt nok for syns- og hørselshemmede. Vi må sørge for at folk kjenner sine rettigheter, at håndhevningsapparatet blir lettere tilgjengelig, og vi må se på selve klageprosessen. Både prosjektet og rapporten blir viktig når vi nå skal innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, inn i norsk lov. Vi skal styrke universell utforming og lik tilgang til IKT, varer og tjenester og sørge for at alle kan delta, sa hun.

FLERE SAKER. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener det foregår mye skjult diskriminering av syns- og hørsellshemmede. Målet er å få flere saker inn i Diskrimineringsnemda.
FLERE SAKER. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener det foregår mye skjult diskriminering av syns- og hørsellshemmede. Målet er å få flere saker inn i Diskrimineringsnemda.

Dramatisk ventetid

Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Bjørn Erik Thon takket også for en viktig rapport. I likhet med prosjektgruppa uttrykte han bekymring over at Diskrimineringsnemda nå er oppe i en saksbehandlingstid på over ett år. 

- Vi ønsker at flere skal klage, men vi må også forberede folk på at prosessen tar veldig lang tid. Den lange saksbehandlingstiden og det faktum at altfor få saker blir realitetsbehandlet av Diskrimineringsnemda, gjør at vi ikke kan si vi har et reelt lavterskeltilbud. Dette er dramatisk for de som klager og som ikke har råd til å vente. Men vi kritiserer ikke nemda. Den gjør som godt den kan med de ressursene og det lovverket den har til rådighet. Vi er kritiske til klagesystemet. Det må bli ekstremt mye enklere, understreket Thon. 

Hvert år gir LDO veiledning og råd til rundt 2500 personer om diskrimineringsspørsmål. Funksjonsnedsettelser er blant de tre største saksgruppene.

Les også: Ny veileder om diskriminering

Nå skal hørselshemmedes rettigheter inn i norsk lov