Høreapparat innen fire måneder

Det var nettavisen som torsdag slapp nyheten om Støre-regjeringens satsing på hørselsfeltet. Blant tiltakene som skal innføres innen 2029 er:

• Maks ventetid for å få høreapparater på fire måneder
• Utredning av ny fagskoleutdanning i audiologi 
• Enklere søknadsbehandling for høreapparat gjennom Nav
• Styrking av kommunale hørselskontakter og hørselshjelperordningen

I Hørselsforbundet mottas nyheten med jubel.

- Dette er en stor nyhet og godt nytt for alle med hørselsutfordringer. En bedre hørselsomsorg som er rigget for at vi blir stadige flere som hører dårlig, er helt nødvendig for at alle skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Hørselsforbundet har løftet dette over lang tid. Nå står vi foran en hørselsrevolusjon, sier generalsekretær Inger Helene Venås.

Mangler 150 audiografer

Hun viser til at ventetidene for å få høreapparater har økt veldig de siste årene. Noen må vente i inntil to år for å få hjelp.

- Audiografmangelen i Norge gjør at hørselsomsorgen er på et bristepunkt, sier Venås. 

En kartlegging Hørselsforbundet og Audiografforbundet gjorde i fjor viser at hørselsomorgen mangler 150 audiografer i klinisk arbeid for å kunne gi folk den hørselshjelpen de har krav på. 

I dag blir alle barn og personer med alvorlig hørselstap og/eller tinnitus prioritert. Utredningen for disse gruppene skal starte innen 12 uker, mens fristen for voksne med moderate tilstander er på 26 uker. Dette ifølge anbefalinger i Helsedirektoratetes prioriteringsveilederen for hørsel.

Helseminister Jan Christian Vestre varsler nå at også de med moderate plager skal få hjelp tidligere. Dette vil særlig komme de mange eldre som står i høreapparat-kø til gode. Og det er denne gruppen regjeringen nevner spesielt i forbindelse med fire månedersgarantien. Men den skal gjelde også for yngre aldersgrupper, får Hørselsforbundet bekreftet.

I intervjuet med Nettavisen sier Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen ønsker smartere bruk av fagfolk og ressurser og at folk skal få hjelp der de bor: "Derfor ser vi også på hvordan hørselskontakter i kommunen og hørselshjelperordningen kan styrkes", sier helseministeren.

Hørselsforbundet har over 600 likepersoner i hele landet og i alle fylker. I fjor var aktiviteten rekordhøy med 28.000 oppdrag. 

- Vi er glade for at helseminister Vestre ser hvor viktige våre likepersoner er. Med økt press på helsetjenestene blir samfunnet enda mer avhengig av denne frivilligheten. Vi tolker signalene som at ordningen skal styrkes. Vi trenger økte midler slik at vi kan sertifisere flere. Da kan også vi følge opp flere. Det er ikke bare god samfunnsøkonomi. Det skaper også gode liv. En styrking av hørselskontaktordningen vil gi bedre tjenester der folk bor, og tjenesten vil avlaste en presset spesialisthelsetjeneste, sier Venås.

Forslagene fra regjeringskontorene skal innfris i løpet av neste stortingsperiode. Foreløpig prislapp er på 200 millioner, og i 2026 er det satt av 38 millioner kroner til strakstiltak. Men satsingen forutsetter at Arbeiderpartiet (Ap) fortsatt sitter ved roet etter høstens stortingsvalg. 

-  En styrket hørselsomsorg er helt nødvendig framover, derfor venter vi at forslagene som er kommet nå vil settes ut i livet uansett hvem som sitter med makten. En forpliktende opptrappingsplan er veien å gå, sier Venås.

Er dette valgflesk? Slik reagerer Audiografforbundets leder Mona Elisabeth Hansen på nyheten om høreapparatgaranti og friske penger inn i hørselsomsorgen. I en kronikk på forbundets hjemmeside utdypes hvorfor forslagene mottas med både jubel og skepsis av medlemmene.

"Det er musikk i audiograførene at Ap åpner for forenkling av høreapparatformidlingen. Dette er noe Audiografforbundet har pekt på i årevis i møter med Helse og omsorgsdepartement, NAV, Helsedirektorat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi er fornøyd med å bli hørt! Det er på høy tid å revidere krav til manuell vurdering av papirsøknader om høreapparat for førstegangsbrukere og gjenanskaffelse etter 6 år. Dette vil redusere saksbehandlingstiden i NAV. Digitaliseringen vil også kunne fremme tverrsektoriell samhandling, og forbedre et fragmentert tjenestetilbud", skriver Hansen. 

Når det gjelder høreapparatgarantien, er Audiografforbundet mer skeptisk: 

"I en ideell verden hadde det vært flott, men realiteten er at vi per i dag mange steder i landet ikke klarer en frist på 6 måneder, og det er bare til første utredning hos audiograf og langt igjen til både utredning hos øre-nese-hals-lege og selve høreapparatutprøvingen. Denne garantien kan vel ikke kalles annet enn valgflesk? Skal man gjøre noe som monner med dagens hørselsomsorg, må regelverket justeres slik at audiograftjenester og hørselskompetansen kan komme nærmere der innbyggerne bor - nemlig i kommunene. Rettigheter må føres over til audiografene parallelt med at det innføres kunnskapsbaserte retningslinjer, og samhandlingen blir digitalisert slik at tjenestetilbudet blir mer effektivt". 

Audiografforbundet mener dagens situasjon med lange ventetider, audiografmangel og frafall fra utdanningen krever andre tiltak enn de regjeringen foreslår. Å utrede en fagskoleutdanning i audiologi er å gå baklengs inn i fremtiden. I stedet bør midlene brukes for å styrke Program for bachelor i audiologi ved NTNU, mener forbundet.

Hvor er audiografene?

Maja Kitty har funnet drømmeyrket