- Det er pirkete og smått å operere inni øret, så det er fint å øve på forhånd. Overlege og mangeårig ørekirurg Hans Kristian Røkenes står inne på et knøttlite lab-rom på Drammen sykehus og viser frem treningsutstyret. På benken ligger operasjonsinstrumenter, knøttsmå implantater til mellomøret, et kraftig mikroskop og en skrustikke. Fordi mange øreoperasjoner gjøres ved å borre bak øret gjennom skallebenet, er det viktig å øve på akkurat dette benet.

- Da jeg begynte som kirurg på 1980-tallet trente vi på skalleben fra mennesker, men i dag importeres plastmodeller fra Tyskland, forteller Røkenes, mens han setter en hvit plastmodell i skrustikken.

ØVINGSROM. Hans Kristian Røkenes viser frem en modell av skallebenet og utstyret ørekirurgene øver på. Selv begynte han som kirurg på 80-tallet og har hjulpet utallige pasienter på Drammen sykehus. (Foto. Bjørg Engdahl)
ØVINGSROM. Hans Kristian Røkenes viser frem en modell av skallebenet og utstyret ørekirurgene øver på. Selv begynte han som kirurg på 80-tallet og har hjulpet utallige pasienter på Drammen sykehus. (Foto. Bjørg Engdahl)

Små forhold

Å operere inni menneskeører krever stor presisjon. I øret sitter kroppens minste knokler. Aller minst er stigbøylen på to-tre millimeter, som er utstyrt med kroppens minste muskel. Naboknoklene ambolten og hammeren, som utgjør resten av ørebenskjeden, er heller ikke store greiene med en lengde på fire-seks millimeter.

- Det kritiske under øreoperasjoner er ikke at forholdene er små, men at mange organer er tett på hverandre. Både hørsel, balanse og ansiktsnerve ligger i samme område, forklarer ørekirurgen.

Fra infeksjon til operasjon

Hvilke typer operasjoner er så aktuelle for å bedre eller redde hørselen? Mange har hørt om cochleaimplantater (CI), som omgjør lyd til elektriske signaler i sneglehuset (cochlea). De hyppigste hørselsinngrepene på norske sykehus er likevel de som gjøres på trommehinnen og i mellomøret.

- Infeksjoner er en viktig årsak til disse operasjonene, ifølge Røkenes, som leder Norsk Forening for Otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi (øre-nese-halslegenes forening).

Plagsom væske

Før skolealder sliter mange barn med undertrykk i mellomøret og hyppige mellomøreinfeksjoner, som kan gi væske i mellomøret. Dette er både smertefullt og skaper trøbbel for hørselen.

- For å utligne trykket i mellomøret setter vi inn et ventilasjonsrør, også kalt dren, i trommehinnen. Dette er den enkleste hørselsforbedrende operasjonen vi gjør, og mange steder kan inngrepet utføres hos øre-nese-halslege. Når trykket utlignes, forsvinner væsken og hørselen normaliseres. Etter seks til tolv måneder faller røret vanligvis ut av seg selv, opplyser Røkenes.

Tall fra Norsk pasientregister viser at nærmere 1700 personer fikk operert inn ventilasjonsrør i 2021.

Mekanisk eller nevrogent

Hvorvidt hørselstapet er mekanisk eller nevrogent har stor betydning for hvilke inngrep som kan gjøres. Mens førstnevnte skyldes et mekanisk problem i øregangen eller mellomøret som blokkerer overføringen av lyd, handler nevrogene hørselstap om permanente skader i det indre øret, hørselsnerven eller ledningsbanene inn til hjernen.

- Mekaniske hørselstap kan ofte normaliseres når blokkeringen oppheves eller kontinuiteten i ørebenskjeden reetableres, forklarer Røkenes.

Skader på knokler

Noen hørselstap oppstår nemlig på grunn av skader eller dårlig kontakt mellom knoklene i dette området. Årsaken kan være kroniske ørebetennelser, som har laget hull i trommehinnen, eller sykdommen kolesteatom. Her har en lomme utgått fra trommehinnen lagt seg inn i mellomøret og stengt inne avstøtte hudceller.

- Hvis trommehinnen har ødelagt ambolten, slik at kontakten med stigbøylen blir dårlig, kan vi snu litt på ambolten eller sette inn proteser som etablerer ny kontakt i området, forklarer Røkenes.

Vi får aldri til en så god løsning som det naturen har laget

SMÅTT. En protese av ambolten, det største benet i mellomøret, drukner nærmest i en kirurgs hånd. Mellomøreprotesene består enten av plast eller titan.
SMÅTT. En protese av ambolten, det største benet i mellomøret, drukner nærmest i en kirurgs hånd. Mellomøreprotesene består enten av plast eller titan.

Otosklerose

Et annet problem i ørebenskjeden, som rammer hørselen, er sykdommen otosklerose. Den oppstår ofte i 30-40 årsalderen og skyldes nydannelse av benvev som skader stigbøylen. Denne knokkelen gjør den viktige jobben med å overføre lyd fra trommehinnen til indre øre. Hvert år blir drøyt 150 personer operert på grunn av otosklerose, og av ukjent årsak er kvinner i flertall. 

- Under inngrepet blir øvre del av stigbøylen fjernet og erstattet med et implantat av plast, stål eller titan.

Røkenes viser frem det lille implantatet som får en vanlig binders til å se diger ut.

Høreapparat - et alternativ

Diagnosen otosklerose er likevel ikke alltid ensbetydende med operasjon. Fordi otosklerose gir et mekanisk hørselstap, kan mange få god hjelp av høreapparat.

- Vi ønsker derfor at flest mulig prøver høreapparat først. Selv om operasjonen i seg selv er enkel, vil det alltid medføre en viss risiko å åpne opp i det indre øret.

Vet ikke hva som venter

- Hva slags risiko snakker vi om?

- Øreoperasjoner er ikke mer risikable enn andre operasjoner, men vi vet ikke alltid hvordan det ser ut før vi åpner. Dette gjelder også når vi fjerner kolesteatomer. Forholdene kan være slik at pasienten ikke får bedre hørsel, eller at vi må operere flere ganger for å få hørselsforbedring. I verste fall kan pasienten bli døv, selv om dette er ekstremt sjelden. Det er uansett viktig at pasienten er godt informert om forventet resultat og risiko ved en operasjon. Vi får aldri til en så god løsning som det naturen har laget.

Benforankret høreapparat

Et annet alternativ for å bedre hørselen er benforankrede høreapparater, ofte omtalt som BAHA. Enkelt forklart er dette et høreapparat som festes til en skrue i hodet, eller ved hjelp av en magnet, slik at lyden kan sendes gjennom skallebenet og ikke inn via øregangen.

- Innen BAHA-området har teknologien blitt stadig bedre. For barn født uten åpne øreganger, eller for voksne med gjengrodde eller skadede øreganger, er dette en nyttig operasjon for hørselen, sier Røkenes.

Trenger kvalitetsregister

- Hva vet vi om hørselsresultatet av de ulike operasjonene som gjøres?

- Det tas en rekke tester før og etter en operasjon i form av hørselsmålinger, både vanlig audiometri og via skallebenet, CT og MR. Hørselstestene avgjør hvor vellykket en operasjon er. Vi har mål på hver enkelt og følger opp pasientene over tid. Drammen sykehus jobber nå med å etablere et kvalitetsregister, slik at vi får bedre oversikt over all ørekirurgi. Drømmen er et kvalitetsregister for hele landet, slik Sverige har med sitt Svenska Öronkirurgiska Registret, men dette er dessverre en lang prosess, sier Røkenes på vegne av landets rundt 30 ørekirurger.

Ikke alle blir fornøyde

Når det gjelder hørselsforbedrende kirurgi er de opptatt av å minne pasienten om at vi hører med to ører. Det har betydning for behandlingsresultatet.

- Hvis forskjellen mellom de to ørene er stor, så vil det dårligste øret oppleves som ubrukelig. Selv om en operasjon bidrar til stor forbedring av hørselen på det dårligste øret, så er det ikke sikkert at pasienten vil bli fornøyd etterpå. Rett og slett fordi hørselen på det andre øret uansett er mye bedre. Dette er et tema som vi derfor må ta opp med pasienten før en operasjon, forklarer Røkenes. 

Lang ventetid

Den vanlige reiseveien frem til operasjonsstua går via fastlege og øre-nese-halsspesialist. Køen inn dit kan være lang. De lavest prioriterte pasientene risikerer to års ventetid for å få ny trommehinne eller en CI-operasjon, viser oversikten til helsenorge.no.

- Ja, ventetiden vil variere, men dette er ikke blålysmedisin. Alle sykehus følger Helsedirektoratets prioriteringsveileder for øre-nese-halssykdommer, hode- og halskirurgi. Prioriteringen følger prinsippet om «prognosetap». Det vil si at tilstander der det ikke skjer noen forverring ved å vente, får lengre ventetid enn der det er risiko for at tilstanden kan forverre seg. Hull på trommehinnen som ikke gir plager kan hos en voksen person vente noe, forklarer Røkenes.

Les tre pasienthistorier om operasjoner:

Mari fikk ny trommehinne

Storm har "robotøre"

Linda ble operert fire ganger

 

Les også reportasjen om Ellen Sagens CI-operasjon