Hører du brummelyden?

Forskere har i flere tiår forsøkt å finne ut hvor lyden kommer fra. Noen opplever den som en irriterende lyd, men som er til å leve med. Andre kan bli syke av den lavfrekvente lyden, som ofte også oppleves som en vibrasjon.

Brummelyden høres ikke så godt utendørs, men dukker gjerne opp innendørs – og blir aller mest tydelig når man har lagt seg for å sove om kvelden. Ser man ut av vinduet for å sjekke om noe motordrevet har dukket opp i nabolaget, er det ingenting å se. 

Andre som befinner seg på samme sted hører ingenting. 

Fenomenet ble første gang registrert og omtalt i byen Bristol i England midt på 70-tallet. Plutselig begynte lokalavisa Bristol Evening Post å motta leserbrev etter leserbrev fra folk som hørte en uforklarlig lyd, og som lurte på hvor den kom fra.

Én teori var at brummelyden stammet fra store, industrielle vifter som befant seg inne på lageret til et stort varemagasin. Men, da lageret ble lagt ned en del år senere, fortsatte folk å høre lyden.

Siden er lydfenomenet registrert flere steder i Storbritannia, hovedsakelig i kystbyer som Hythe, Plymouth, Southampton, Swansea, men også i London.

Lyden kalles The Hum phenomenon, eller bare The Hum.

På 1990-tallet dukket det opp i USA, først i byen Taos i New Mexico og i byen Kokomo i Indiana. Deretter har fenomenet blitt registrert verden over: Canada, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og i flere europeiske byer. Lyden blir typisk registrert i relativt befolkningstette områder.

For et par år siden meldte også folk i Oslo-området om en uforklarlig brummende lyd, ifølge NRK.Kanadiske Glen MacPherson begynte å høre summelyden da han bodde og jobbet som lærer på Canadas vestkyst. Da han flyttet til en annen by i samme område, forsvant lyden. Han interesserte seg såpass sterkt i lydfenomenet at han startet det interaktive The World Hum Map and Database Project i 2012, som samler data fra steder hvor lyden er registrert.

Teorier for å forklare årsaken til fenomenet er mange; alt fra akustisk forurensing fra menneskeskapte kilder til lyder som naturen lager selv – og også konspirasjonsteorier om at lyden blir produsert av CIA eller romvesener.

Det finnes mange menneskeskapte kilder til lavfrekvent lyd. Det kan være ventilasjonsanlegg, varmepumper, trafikkstøy, vindmøller etc.

Naturlige lydkilder kan være store bølger som slår langs kysten og vind som feier gjennom landskapet.

The Hum har trigget og vakt interesse blant forskere innen hørsel og audiologi verden over. Markus Drexl er en av dem. Han er professor ved NTNU.

Sammen med to stipendiater og en postdoktor har han gjort en studie av 28 personer i Tyskland som opplever å høre en uforklarlig summing eller brumming.

Forskerne hadde to hypoteser som de testet.

En hypotese var at The Hum-brummingen kan måles. Både fra menneskeskapt infrastruktur og industri og også fra naturen som selv skaper lavfrekvente lyder.

– Vi vet at det finnes folk som hører slike lavfrekvente lyder som faktisk kan måles, selv om andre ikke hører dem. Men det er ikke så lett å finne kilden til slike lydbølger ettersom vi sliter med å kunne lokalisere lavfrekvente lyder, sier Markus Drexl.

De har lange bølgelengder, og de reiser over store avstander.

Det første forskerne gjorde var å teste om deltakerne hadde spesielt god hørsel på lavfrekvente lyder som faktisk eksisterer.

Det hadde de ikke, bortsett fra to deltakere som hadde bedre hørsel ved enkelte lave frekvenser enn gjennomsnittet.

– Selv om gruppen som vi testet var liten, betyr det likevel at hypotesen om ekstra god hørsel på lavfrekvente lyder ikke holder for de fleste, sier Markus Drexl.

Han legger inn et lite forbehold: Det finnes forskjeller i høreterskler (mikrostrukturer) som gjør det mulig å høre sensitivt i et svært smalt frekvensområde, for eksempel mellom 50 og 51 Hertz. Og slike nyanser fanges ikke opp av konvensjonelle hørselstester.

Sneglehuset i det indre øret produserer selv svake lyder med forskjellige frekvenser, typisk mellom ca 500 og 5000 Hertz . Disse lydene har ingen egen funksjon, men er et biprodukt av en fysiologisk lydforsterkingsprosess.

– De fleste av oss hører ikke disse lydene. Men, det finnes noen få som faktisk kan høre lydene som øret selv produserer. Og disse lydene kan måles objektivt.

Dette kalles oto-akustiske emisjoner og kan påvises ved å plassere en følsom mikrofon i øregangen. Hos enkelte kan såkalte spontane oto-akustiske emisjoner oppleves som en plagsom øresus.

– En hypotese var at deltakerne i vår gruppe kunne høre slike oto-akustiske emisjoner ved lave frekvenser. Derfor testet vi om de hadde slike, sier Drexl.

Svaret var nei.

– Så er det de som hører noe som ikke kan måles objektivt. For denne kategorien tror vi at det handler om en form for lavfrekvent tinnitus, sier Drexl.

Tinnitus eller øresus er når du hører en lyd i øret eller i hodet, som ikke er forårsaket av en ytre lydkilde. 

Det er mange som opplever tinnitus, enten i en kortere periode eller permanent. For disse oppleves lydene i øret først som en lyd som kommer utenfra. Men ettersom lyden vedvarer selv om de flytter seg til andre steder, blir de etter hvert bevisst på at lyden ikke kommer utenfra.

– Basert på det som vi har av kunnskap om hørsel og det som vi har testet med de som var med i studien, er den beste forklaringen todelt:

a) at noen få som opplever fenomenet The Hum har spesielt god hørsel i lavfrekvensområdet

b) at hos de fleste kan det være en form for tinnitus, altså en lyd som oppstår inne i hørselssystemet

– Basert på våre resultater, selv om tilfeller av fysiske eksterne lydkilder ikke er utelukket, antyder vi at subjektiv tinnitus i lavfrekvensområdet ofte er årsaken til å høre pulsering av lavfrekvente lydpersepsjoner.

Markus Drexl ble interessert i The Hum-fenomenet fordi han forsker på lavfrekvente lyder.

– Den kunnskapen vi har om hørselssystemet er hovedsakelig basert på hvordan vi fanger opp og prosesserer lyd med høyere frekvenser. Vi vet mindre om hvordan hørselssystemet håndterer og prosesserer lavfrekvent lyd, eller infralyd, understreker han.

Markus Drexl sier at i løpet av det siste tiåret har det vært en økende bekymring for lyd fra tekniske kilder i det lavfrekvente området (mellom ca. 20 og 250 Hz) og infralydområdet (under 20 Hz).

– For å kunne gjennomføre en grundig vurdering av lavfrekvente utslipp og infralyd trenger vi først en bedre forståelse om hvordan sansesystemer prosesserer lavfrekvent lyd og infralyd, sier Markus Drexl. 

Referanse: On the potential sources of a low-frequency sound percept that only a few can perceive, Plos One, mars 2026 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0326818

• Her er noen teorier rundt fenomenet The Hum som er lansert opp gjennom årene:
• Militærfly, ubåter og parringsrop fra fisker: En teori som har vært lansert, er lydbølger fra amerikanske militærfly som bruker radiofrekvenser i den laveste enden av spekteret av lydfrekvenser for å kommunisere med ubåter.
• Flyene opererer om natten, og bevegelsene deres er topphemmelige. Teorien kan også forklare hvorfor mange «Hum-steder» ligger ved kysten.
• Når det gjelder kystbyen Hythe i Storbritannia, lanserte Scottish Association for Marine Science en teori om at støyen kunne være forårsaket av parringsropet til stimer med hannfisken midshipman fish (Porichthys notatus). Den sender ut høye lyder, noen ganger i timevis, for å tiltrekke seg hunnfisk.
• Bølger og lynnedslag: I 2015 foreslo franske forskere at The Hum ble forårsaket av bølger som beveger seg langs havbunnen. Når bølgene kolliderer med rygger på kontinentalsoklene, oppstår det vibrasjoner.
• Andre forskere har antydet at vibrasjoner forårsaket av vulkanutbrudd og jordskjelv kan være årsaken.
• Enda en teori peker på lynnedslagene som treffer jorden hver dag. Lynnedslagene bygger opp en massiv elektromagnetisk ladning som skaper resonans mellom jordoverflaten og ionosfæren – omtrent som når man blåser luft inn i en flaske.
• Sensitive hjerner: Dr. David Baguley, sjef for audiologiavdelingen ved Addenbrooke's Hospital i England, forsket mye på fenomenet. Han mente det skyldes sensitive hjerner som kan fange opp ultralave lydfrekvenser.
• Han viste til at hørselssansen vår blir sterkt påvirket hvis vi opplever mye stress, og hjernen skrur opp volumet for å oppdage truende lyder.​                                                            

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og Sintef