Skaper humor av hørselstap

– Det er enkelte ord som er veldig like hverandre. «Timeout» og «thaimat», for eksempel. Der har jeg opplevd å høre feil. Også «kabriolet» og «crème brûlée» har skapt morsomme situasjoner, forteller Terje Lyngstad (59).

Etter at han begynte å høre dårlig, har han bitt seg merke i slike ord. For det kan lett bli krøll når ordene ligner og hørselen ikke er helt samarbeidsvillig.

– Det har skjedd med «røyk» og «joik» også. Jeg har hørt feil og måtte spørre igjen: «Hva mente du? Du kan da vel ikke mene at joiking dreper?!»

For moro skyld begynte han å lage tegneseriestriper med språklige misforståelser som han delte på Facebook. Han havner stadig i situasjoner hvor hørselen gir opphav til større og mindre tabber. Som da kona ber ham kjøpe en sovemaske, og han kommer hjem med en tåteflaske. Eller da ungene spør om han husker Barne-Tv-figuren Colargol, og han tror de mener den russiske ekspresidenten Gorbatsjov.

– Det er viktig å kunne le litt med folk. Pinlige situasjoner kan være morsomme. Og dette er rimelig uskyldig humor. Den sparker ikke nedover. Hovedpersonen bruker dessuten hørselsutfordringen sin når det trengs. Som da en kamerat synes det er på tide at han slanker seg litt og bør «fjerne litt av magen». Han hører at han må «fjerne litt av hagen». Han hører altså det han selv vil, sier Terje Lyngstad.

Han har opplevd at flere bekjenter har omtalt Facebook-stripene som artige.

- Først da har jeg blitt klar over at de har hatt høreapparat i mange år. Jeg har også fått høre at tegneserienstripene er avstigmatiserende. Det syntes jeg er fint å høre.

Etter å ha delt rundt 50 striper på Facebook, ble han oppfordret til å trykke dem i bokform. Som sagt, så gjort. Han laget 50 striper til, og resultatet ble boken «Ka?» med undertittel «Hundre heilt forståelege misforståinger via øyra til ein middelaldrande mann med høyrselstap». Boken, som kom i fjor, er utgitt på eget forlag, og tegningene er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Det var vinteren 2025 at Terje Lyngstad merket at hørselen hadde endret seg. Han kan faktisk tidfeste oppdagelsen helt nøyaktig: Som styreleder ved et kunstnersenter i Sogn og Fjordane skulle han lede årsmøtet i et lokale med lav takhøyde og dårlig akustikk.

– Jeg må innrømme at jeg sliter mest med å høre kvinner snakke. Det er noe med diskanten i kvinnestemmer som er vanskelig å få med seg, og her var det bare damer som møtte opp. Det var mye støy, noen snakket samtidig, og jeg slet for å få med meg hva de sa. Det hadde jeg ikke opplevd før.

Han var likevel ikke så veldig overrasket og forteller at han kommer fra en slekt der alle menn får dårlig hørsel når de blir eldre. Faren på 91 år er nesten døv på det ene øret og hører dårlig på det andre.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta en hørselstest, men utsatte det en god stund. I fjor høst tok jeg testen, og det ble bekreftet at jeg har nedsatt hørsel. Men jeg hørte ikke så dårlig at de ville utrede med tanke på høreapparat. De ba meg om å komme tilbake i år, og det skal jeg selvsagt gjøre.

Som pårørende til en far med hørselstap, vet han at det er viktig å ta hensyn og tilrettelegge. Han har lært at det er viktig å unngå mumling, at man bør se rett på personen man snakker til og at man ikke bør snakke flere om gangen. 

– Jeg føler det er min største misjon å snakke om hørsel til de som ikke har utfordringene selv. Folk som hører dårlig vet jo hvordan det er, sier han.

Etter at han selv begynte å høre dårlig, er det lettere å forstå hva faren og andre med nedsatt hørsel trenger. Men noen ting er vanskeligere å gjøre noe med, for eksempel støy.

- Vi omgir oss med støy hele tiden. Det tenker jeg mye mer over nå enn før. Når jeg er på kafé, for eksempel. Der er det gjerne musikk i bakgrunnen som gjør at du må lene deg frem for å høre hva andre sier.

Selv om hørselsnedsettelsen kan være utfordrende, prøver han å se på den med glimt i øyet.

– Det er fint å kunne tulle litt med misforståelser og normalisere hørselstap.

Han har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på boken, også fra pårørende. Han har nå produsert 200 nye tegneseriestriper og kan avsløre at det i hvert fall blir to bøker til. De fleste situasjonene er oppdiktet, men noen er basert på virkelige historier.

- De neste bøkene vil ha samme hovedperson og persongalleri, men med noen nye kategorier, blant annet «I helsevesenet» og «Hinsides alt», opplyser Terje Lyngstad, som til daglig jobber som lærer. Siden bokutgivelsen har han holdt muntre foredrag i flere av Hørselsforbundets lokallag og fylkeslag.

På spørsmål om han har noen favoritter blant stripene, må han tenke seg grundig om.

– I en stripe får hovedpersonen høre at han hører så dårlig, men det han oppfatter er at han «kjører så dårlig», og han blir irritert og sier at han har jo hatt lappen i snart førti år. Den har jeg brukt mye i markedsføringen. Men favoritten min er kanskje den hvor kona sier at hun drømmer om å reise til Rom, og så skal hovedpersonen overraske henne med en tur. Og da tar han henne med til Lom.

Norske kanaler må tekste mer

Ser du hva de sier - med kroppen?