Norske kanaler må tekste mer

En endring i forskriften for kringkasting stiller strengere krav til teksting på TV og strømmetjenester. Fra 1. mai i år har kanalene vært pålagt tekst på de fleste programmer. Endringene er et resultat av EU-krav til universell utforming, og skal bety bedre tilgang til TV-innhold for mennesker med nedsatt hørsel.

   – Dette er noe vi har jobbet for lenge, og det var med stor jubel vi før sommeren mottok nyheten om disse endringene, forteller generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet.

Forbundet har lenge kjempet for prinsippet «tekst alt, alltid,» og Venås mener forskriften er et skritt i riktig retning.

   – Vi er ikke hundre prosent i mål, men vi nærmer oss. Den nye forskriften pålegger NRK, TV 2 og TVNorge å tekste alle programmer hele døgnet, også direktesendinger.

Kravene til teksting er strengest for de store aktørene, som NRK og TV 2, som må tekste alle forhåndsproduserte programmer. Men også direktesendinger skal tekstes så langt det er «teknisk og praktisk mulig».

   – Det er ment å skulle være en høy terskel for å kunne påberope seg at det ikke er teknisk eller praktisk mulig å oppfylle kravet, sier Lars Erik Krogsrud, seniorrådgiver i Medietilsynet.

   Det gis likevel unntak for teknologiske begrensninger, høye kostnader eller «andre saklig begrunnede forhold.»

Kravet gjelder også for strømmetjenester med over 5 prosent seerandel, men kun for norske aktører.

   – Netflix og HBO Max er etablert i andre land og følger disse landenes regelverk, sier Krogsrud.

Men fordi reglene bygger på EU-direktiver, vil mange land måtte forholde seg til samme retningslinjer, forklarer Venås.

   – Det betyr at flere av disse vil måtte forholde seg til krav til universell utforming og teksting selv om de er etablert i andre land enn Norge.

Kristoffer Lium er tilgjengelighetssjef i NRK, og mener kanalen er i full gang med å innfri kravene.

   – Vi gjør vårt ytterste for å tekste alle direktesendinger på lineær-TV. Kun ved uforutsette hendelser kan det unntaksvis skje at NRKs direktesendinger ikke blir tekstet.

   Men sendinger over internett er noe annet, sier han.

   – Når det gjelder direktesendinger i våre strømmekanaler som kun sendes over internett, er det derimot ikke ennå teknisk mulig å få til dette. Men det jobber vi med å få til. Distriktssendingene tekstes rett i etterkant ved hjelp av talegjenkjenning, og blir tilgjengelig like etter sending.

Når det gjelder bruk av kunstig intelligens til direkteteksting, sier Lium at teknologien ennå ikke er god nok.

   – Vi har vurdert at teknologien er for umoden til å bli tatt i bruk på NRKs direktesendinger. Det er viktig at teksten blir lesbar og ikke har så mange eller grove feil at innholdet misforstås av seerne.

TV 2 meldte i sommer at de skal innføre KI-generert direkteteksting «i løpet av høsten». 

   – Det betyr at vi fremover vil tekste alle direktesendte sports- og underholdningsprogrammer som vises på hovedkanalen TV 2 Direkte, sier Jan-Petter Dahl, pressesjef i TV 2.

   Tekstingen er ikke feilfri, men kanalen jobber stadig for å bedre kvaliteten. 

   – Hverken manuell eller maskinlært teksting er feilfri, og vi jobber kontinuerlig med å bli bedre.

Kanalen skal fortsatt bruke manuell teksting, blant annet i nyheter. Men Dahl mener KI-generert tekst fungerer godt i «raske» idretter.

   – Vi har testet dette på alpint, hvor vi ser verdien av langt mindre forsinkelse på tekst til fordel for seerne. Vi har også brukt KI-teksting på alt innholdet fra «God morgen Norge» siden sesongstarten denne høsten. Vi opplever at dette i all hovedsak har fungert bra.

Han sier de ønsker tilbakemeldinger fra publikum.

   – TV 2 har hatt dialog med Norges Døveforbund og søker aktivt deres tilbakemelding på KI-generert tekst. Her samarbeider vi gjerne med flere slik at vi kan øke kvaliteten på den KI-genererte teksten, oppfordrer Dahl.

Hørselsforbundet er positive til kanalens KI-satsing.

   – Så lenge resultatet er godt, noe det i de fleste tilfeller nå er. Vi tror og håper at bruk av KI vil kunne bidra til at kanaler og strømmetjenester som i dag ikke har krav om teksting, likevel velger å tekste sine programmer. Det vil i så fall være en stor seier for likestilling og universell utforming, sier generalsekretær Venås.

Det er Medietilsynet som skal følge opp at reglene følges.

   – Medietilsynet baserer tilsynsvirksomheten dels på planlagte tilsyn, dels på tips fra publikum, sier Krogsrud, og legger til at de kan gjennomføre stikkprøvekontroller av programmer eller sendinger.

Alle aktører må lage handlingsplaner for universell utforming og rapportere hvert tredje år. Første rapportering er i juni 2028. Kvaliteten på tekstingen sier forskriften imidlertid ingenting om.

   – Kringkastingsregelverket har ikke egne bestemmelser hvor det stilles krav til kvaliteten på det universelt utformede innholdet.

Medietilsynet har også opprettet et «nettbasert kontaktpunkt» som gir informasjon og klagemulighet.

   – Konkrete spørsmål blir besvart og alle henvendelser blir benyttet til å vurdere hva som bør prioriteres i tilsynsarbeidet. Får vi for eksempel flere henvendelser om samme tema eller aktør, kan dette danne grunnlag for en tilsynssak.

Ifølge Krogsrud baserer Medietilsynet seg på «dialog og veiledning».

   – I tilfeller hvor dette ikke fungerer etter hensikten har Medietilsynet anledning til å ilegge sanksjoner i form av formell advarsel, overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

– For Hørselsforbundet er prinsippet om «Tekst alt, alltid,» en kjernesak. Innfrir den nye forskriften dette?  

   – Det er i hvert fall en klar økning i krav om teksting for de større kommersielle kringkasterne, i tillegg til at de større strømmetjenestene også har fått konkrete krav, sier Krogsrud.

Forbundet selv levner liten tvil om verdien av forskriften:

   – Det er en stor seier. Mange av våre medlemmer har vært bekymret for at tekstingen skulle forsvinne med nedleggelsen av NRK Tekst-tv, men realiteten er at teksting av tv-programmer aldri har vært bedre enn nå, sier Venås.

   Men legger til at kampen om teksting ennå ikke er over.   

– Det handler om retten til å være en likestilt deltaker i samfunnet, uansett syn eller hørsel. Selv om vi har oppnådd mye kommer vi til å fortsette å jobbe for at det blir enda mer teksting på enda flere plattformer.