VIL REKRUTTERE. Audiograf Mari Kathrine Schmedling ved Rikshospitalet i Oslo leder et landsomfattende prosjekt som skal få flere unge til å velge audiografyrket. Foto Tor Slette Johansen

UTDANNING

Sjarmoffensiv for audiografyrket

03. november 2026 | Oppdatert 03. november 2026

Postet av Tor Slette Johansen

Beregninger foretatt av Audiografforbundet og Hørselsforbundet i 2024 viser at det mangler minst 150 audiografer for å få ned de lange ventelistene for tilpasning av høreapparater. Utfordringene er særlig store i Nord-Norge.

– Vi har satt i gang et større prosjekt for å synliggjøre audiografyrket og få flere til å søke audiografutdanningen. Vi ønsker både å gjøre yrket bedre kjent og å nå unge i deler av landet hvor det er særlig vanskelig å rekruttere audiografer, sier prosjektleder Mari Kathrine Schmedling. Hun arbeider som audiograf ved Rikshospitalet i Oslo og er styremedlem i Audiografforbundet.

Mer synlighet

Prosjektet er finansiert med støtte fra Stiftelsen Dam og utarbeidet i samarbeid med Hørselsforbundet.

- Opprinnelig ville vi søke om midler til delfinansiering av NRK-programmet «Yrket mitt», hvor vi ble invitert til å delta. Hørselsforbundets fagsjef hørsel, Steinar Birkeland, foreslo at vi utvidet prosjektet, så nå er vi i gang med et landsomfattende prosjekt, med særlig fokus på Nord-Norge.

Audiografforbundet vil gjøre utdanningen bedre kjent gjennom skolebesøk, utdanningsmesser og digitale kanaler. NRK-programmet «Yrket mitt» blir en viktig del av rekrutteringsarbeidet. Det vil gi innblikk i hva en audiograf gjør, hvilke muligheter utdanningen gir og hvilken betydning audiografen har for mennesker med nedsatt hørsel.

I tillegg utarbeides det nytt informasjonsmateriell og innhold til sosiale medier og andre digitale plattformer.

- I sum skal dette vise kommende studenter hvordan vi arbeider og hvilke muligheter yrket gir, sier Schmedling.

Vil rekruttere lokalt

- Rekruttering og det å beholde audiografer er samtidig en utfordring flere steder i landet, særlig i områder hvor det allerede er mangel på fagfolk. Skal vi lykkes bedre, må vi tenke både kortsiktig og langsiktig. Insentiver som bolig og andre praktiske eller økonomiske ordninger kan gjøre det mer attraktivt å flytte dit behovet er størst. Samtidig tror vi det er viktig å rekruttere flere til audiografutdanningen som allerede har lokal tilknytning til områder hvor behovet er størst. Det er også noe av tankegangen bak rekrutteringsprosjektet vårt – at det kan være lettere å få folk til å etablere seg og bli værende i en region de allerede har tilhørighet til.

-Fra neste høst åpnes det for desentralisert audiografutdanning, slik at studenter kan følge utdanningen digitalt uten å måtte gå på NTNU i Trondheim. Det gjør at rekrutteringsprosjektet vårt er spesielt godt timet, fordi vi nå får helt andre muligheter til å rekruttere studenter lokalt i områder hvor behovet for audiografer er størst.

Økt kvalitet i alle ledd

Hovedmålet er å sikre bedre rekruttering til yrket, men Audiografforbundet ønsker også å sette søkelyset på kvaliteten i utøvelsen av yrket.

-For studentene sin del er kvaliteten på selve utdanningen og ikke minst praksisen underveis avgjørende for hvordan de vil trives i yrket. Mange studenter faller dessverre fra underveis. Dårlig opplevelse av praksisoppholdene er én av årsakene. Her må helseforetakene bidra til å gjøre praksisstedene og studiet mer attraktivt, sier Schmedling.

Bedre utstyr og tid

Hun understreker at rammebetingelsene har betydning for kvaliteten på hørselsomsorgen. Tilstrekkelig tid til utredning, tilpasning, informasjon og oppfølging er viktig for å kunne gi brukerne et godt tilbud.

– Vi ønsker å få på plass tydelige kvalitetskriterier for hørselsomsorgen. Det handler blant annet om tilstrekkelig tid til hver bruker og tilgang til nødvendig utstyr for å kunne kvalitetssikre arbeidet. Et eksempel er REM (Real Ear Measurement), som gjør det mulig å verifisere hvilken forsterkning høreapparatet faktisk leverer i den enkelte pasients øregang.