Opp av skuffen - inn i ørene

Mange står lenge i kø for å få utredning og høreapparat. Men ikke alle kommer i mål når de omsider får tildelt et nytt høreapparat finansiert av Nav: Minst én av fire bruker høreapparatet lite eller ikke i det hele tatt, viser anslag basert på tidligere undersøkelser.

Denne ikke-bruken får store konsekvenser både for den enkeltes helse og livskvalitet, for fagfolk og for samfunnsøkonomien. Dette understreket rådgiver og samfunnsøkonom Tom E. Markussen i Agenda Kaupang, da han presenterte rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet?» under et frokostmøte i Oslo torsdag 18. september.

Rapporten er laget på oppdrag fra Hørselsforbundet og er basert på dokumentstudier, gjennomgang av regelverk, intervjuer, workshops og innspillsmøter. Slik har høreapparatbrukere, likepersoner og tillitsvalgte i Hørselsforbundet, fagfolk innen hørselsomsorgen og leverandørbransjen kunnet gi en god beskrivelse av dagens situasjon og pasientreisen fra hørselstap oppdages til utredning, tilpassing av høreapparater og oppfølging hos audiograf.

Rapporten konkluderer med at dagens hørselsomsorg skaper mange barrierer underveis, og dette øker risikoen for at høreapparatene legges i en skuff:

• Tjenestene er fragmenterte med uklar ansvarsdeling mellom fagfolk
• Lange ventetider og flaskehalser
• Varierende kvalitet i tilpassing av apparater
• Lite systematisk oppfølging i tilvenningsfasen
• Teknologisk kompleksitet uten støtte
• Digital oppfølging blir i liten grad benyttet

Hvilke tiltak kan så gjøres for å øke kapasiteten og kvaliteten i hørselsomsorgen? Under lanseringen av rapporten, som både skjedde fysisk og digitalt, trakk Markussen frem flere eksempler på god praksis og ny teknologi. Stikkordene er blant annet teleaudiologi og fjernjustering av apparater, digital hjemmeoppfølging, ambulerende audiografer og e-henvisninger.

Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan gi bedre oppfølgingen av høreapparatbrukere:  

• Utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen.
• Etablere lavterskeltilbud for mindre apparatjusteringer og tilpassinger hos audiograf.
• Økt bruk av digitale løsninger.
• Etablere støttetjenester for teknisk og praktisk bistand.
• Bedre informasjon og støtte i brukernes tilvenningsfase.
• Mer strukturert samarbeid og avklaringer i ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, der leverandører og frivillighet kan samarbeide.
• Økt hørselskompetanse i kommunene.
• Styrke frivilligheten som supplement til det offentlige tilbudet.

Kartleggingen belyser også tiltak som kan frigjøre tid og kapasitet. Her foreslås bedre koordinering av ventelister, bedre henvisninger og prioriteringer av pasienter, og ikke minst enklere søknads- og godkjenningsprosesser i Nav. 

Audiografforbundets leder, Mona Elisabeth Hansen, deltok i en paneldebatt etter rapportlanseringen og kunne opplyse om at det tar over 20 uker å få behandlet en søknad om høreapparat. 

- At vi må sende søknader med vanlig posten og ikke digitalt gir ekstra ventetid. En forenklet søknadsordning hos Nav kunne frigitt mye tid for oss audiografer, sa Hansen.

En samleoversikt på Navs hjemmesider viser at saksbehandlingstiden for å få høreapparat, nå er på 22 uker.

Ifølge rapporten kan en forenklet og digitalisert søknadsordning hos Nav frigjøre 45 minutter per arbeidsdag per audiograf i gjennomsnitt. På årsbasis kan dette gi en besparelse på 15 årsverk. "Mangelen på audiografer beskrives som en kritisk utfordring som truer bærekraften i hele tjenesten", heter det i oppsummering.

Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås omtaler den nye rapporten som svært grundig og viktig.

- Den dokumenterer et utfordringsbilde som vi er godt kjent med og som vi har gjentatt og fastslått mange ganger. Men det er alltid nyttig å få denne typen kunnskap og funn i en rapport fra et eksternt konsulentselskap. Denne dokumentasjonen blir ekstra viktig når Hørselsforbundet skal i gang med arbeidet som helseministeren har invitert til i forbindelse med høreapparatgarantien, sier Venås.

Ifølge regjeringen skal garantien på maks fire måneders ventetid på høreapparat være innfridd innen 31. desember 2029.

Trenger 150 nye audiografer

Ny teknologi mot lang ventetid