- I starten var det veldig uvant å ha noe i ørene, og det klødde fælt. Men nå er jeg så vant med høreapparatene at jeg av og til må sjekke om jeg har husket å ta dem på.
Helene stryker fingrene over venstre øre, der apparatet ligger tett inntil brillestangen. På baksiden av ørebeinet på samme side har kirurger vært inne fire ganger etter at hun i fikk påvist en svulst forårsaket av sykdommen kolesteatom (se fakta under). Flere av ørebeinsknoklene er blitt rekonstruert de siste ni årene.
Tette trommehinner
Hun er født med leppe-ganespalte, noe som ofte medfører tette øretrompeter og øker risikoen for kolesteatom.
- Jeg har alltid hørt litt dårlig. Da jeg ble 26 år, var hørselen på venstre side såpass redusert at jeg måtte opereres og begynne med høreapparat. For meg var det veldig flaut. Jeg gjorde alt for å skjule det under håret og ble aldri noen fast høreapparatbruker. Jeg la det bare vekk i en skuff og ville heller høre dårlig.
Selv om høreapparat var tabu, var hun åpen om at hun hørte dårlig.
- Jeg lo av alle misforståelser og episoder som oppsto og ble verdensmester i «God dag, mann økseskaft». Men i ettertid skjønner jeg at jeg måtte «betale» en høy sosial pris i 20-årene, fordi jeg isolerte meg og unngikk steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Forkjølelser var ekstra vanskelig. Da hørte hun nesten ingen ting.
Demensfrykt og veddemål
Etter en kraftig forkjølelse for to år siden fikk hun seg en tankevekker under lunsjpraten på jobb.
- En kollega fortalte om forskning som viser sammenheng mellom svekket hørsel og demens. For meg var det skremmende å høre. Selv om jeg fortsatt er ung, har jeg jo tenkt å bli gammel en dag. Både demensrisikoen og det at jeg nå er mamma til to barn, motiverte meg til å revurdere dette med høreapparat, sier Helene, som er senior kommunikasjonsrådgiver i ITERIA.
Jeg var heldig fordi jeg fikk raskt hjelp
Der og da inngikk Helene et veddemål med en annen kollega som også har dårlig hørsel: «Hvis du drar til lege for å sjekke hørselen din, så skal jeg ta høreapparatet opp av skuffen».
Slik startet Helenes re-start som apparatbruker. Apparatet i skuffen ble nå byttet ut med to, og de er langt mer brukervennlige og moderne enn det gamle.
- Jeg var heldig fordi jeg fikk raskt hjelp og god oppfølging av audiograf. For meg var det avgjørende i tilvenningsfasen. Og denne gangen var all skam fullstendig borte.
Sto frem på jobb
Helene bestemte seg for å bli en stolt og synlig høreapparatbruker. Hun tok apparatene inn og ut av ørene uten blygsel, lot ladeboksen ligge godt synlig på arbeidspulten og fortalte «alle» at hun brukte høreapparat.
Under en kickoff-samling holdt hun foredrag om sin hørselsreise fra skam til stolthet foran 200 kolleger. Hun har også holdt foredrag i Hørselsforbundet på et seminar om hørsel og arbeidsliv.
- Åpenhet er bra. Jeg vet at i hvert fall om én kollega fikk sjekket hørselen og begynte med høreapparater på grunn av foredraget mitt.
- Hva har vært de største aha-opplevelsene dine som «ny» apparatbruker?
- Jeg merket hvor høyt jeg har snakket i mange år, og det var deilig å slippe å lene seg frem og si «hæ?» hver gang noen sa noe. At jeg selv kan styre lyden med ulike programmer på mobilen, var også positivt. Jeg har til og med fått et eget program som heter Forkjølelse.
Kløe og høy lyd
- Hva var vanskelig i starten?
- Mange lyder var ubehagelig høye, for eksempel høylytt barnelek. Den første tiden var det også uvant å ha noe i ørene, og det klødde i øregangene. Det tok nok over ei uke før jeg følte at det ble litt bedre. Men jeg ble etter hvert veldig glad i høreapparatene mine. De er fantastiske hjelpemidler som gjør hverdagen mindre slitsom, sier 35-åringen. Hun jobber med kommunikasjon i et IT-firma i Oslo med åpent kontorlandskap. Støyisolerende tepper, god akustikk og hensynsfulle kolleger er til stor hjelp.
Bedre liv
Kombinasjonen ung og usikker er mye av forklaringen på hvorfor hun lot apparatet støve ned i en skuff.
- Med årene har jeg blitt mer glad i meg selv. Og det er jo ikke slik at du mister andres respekt av å ha et lite apparat bak øret, slik jeg en gang trodde. Med apparater opplever jeg å få respekt av andre. Og ikke minst har jeg erfart at bedre hørsel gir bedre livskvalitet.