Nå har Espen lyd fra begge sider

- Hæ? har vært mellomnavnet mitt i mange år. Etter at jeg ble døv på venstre øre, gikk jeg under navnet Espen Hæ, flirer Espen Sevaldsen.

En vennskapelig liten dytt på skulderen fra en kompis i taxikøen ga fatale følger for 22 år siden. Espen mistet balansen og slo bakhodet mot en spiss stein. To uker senere våknet han på St. Olavs hospital i Trondheim med kraniebrudd, indre blødninger og ødelagt hørselsnerve.

- Jeg ble forklart at hørselsnerven nærmest hadde blitt "klippet" av, så på venstre side var hørselen helt borte.

En konstant suselyd er det eneste 43-åringen har hørt på venstre etter ulykken. I starten var tinnitusen forstyrrende og plagsom. Espen fikk etter hvert høreapparater med hvit støy som skulle maskere lyden. De ble ingen suksess.

- Da fikk jeg jo suselyd inn i høyre øre også. Heldigvis har jeg med årene vent meg til tinnituslyden og lært å akseptere den.

Andre lyder har derimot blitt vanskelig for Espen, som i flere år har jobbet som kokk til sjøs.  

- Der jobber vi 12 timer i strekk i et arbeidsmiljø med mye maskiner, kompressorer og støy. Den siste jobben var på Hurtigruta. Jeg glemmer ofte å informere andre om at jeg er døv på et øre, så først da jeg sluttet, nevnte jeg dette med hørselen. Da skjønte en del kolleger hvorfor det hadde vært vanskelig å gi meg beskjeder.

Litt tilfeldig fikk han for et par år siden høre om krysningsapparater, såkalt CROS-apparat, for ensidig døve.

- Høreapparat hadde ikke vært i mine tanker på over 20 år, men jeg ble nysgjerrig og tenkte at utviklingen må kommet mye lengre på disse årene.

Han viser frem apparatene sine som ser ut som helt vanlige bak-øret-apparater. En mikrofon på venstre apparat sender lyd trådløst over til høyre øre. Slik får Espen lyder inn fra begge sider.

Han husker godt overraskelsen da han i fjor dro fra audiografen med høreapparatene på for første gang. På motsatt side av gata gikk et par og snakket sammen.

- Jeg kunne faktisk høre hva de sa, selv om de gikk et stykke unna på venstre side! Jeg hadde retningslyd, og det var veldig rart. Jeg følte jeg tyvlyttet, ler Espen.

I bybildet tar de inn for mye lyd, og det gjør meg sliten i hodet

På den tiden bodde han i Oslo og erfarte fort ut at trafikkstøy ikke er noen god kombinasjon med høreapparater.

- I byen tar de inn for mye lyd og gjør meg sliten i hodet. Det samme gjelder andre steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Jeg har dessverre ingen app på mobilen som kan styre lydbildet, slik en del andre apparatbrukere har.

Espen har også erfart at caps og høreapparat kan bli en bråkete kombinasjon.

- Hvor mye bruker du høreapparatene?

- Det kommer an på hva jeg skal gjøre og hvor jeg er. Jeg bruker dem ikke hver dag og synes fortsatt det er uvant å ha noe i ørene mange timer i strekk. Jeg bor nå på et småbruk i Telemark med hester, geiter og hunder. Hvis jeg skal være ute med hundene, dropper jeg apparater. Hundene våre bjeffer veldig høyt.

- I hvilke situasjoner har du best utbytte av høreapparatene?

- Samtaler i mindre grupper og når jeg hører musikk med høyttalere på. Jeg er veldig musikkinteressert, og lyd fra begge sider gir en helt annen lydopplevelse. Jeg får fortsatt frysninger av å tenke på første gang jeg hørte musikk med høreapparater. Tårene rant. Mange av lydene hadde jeg ikke hørt på over 20 år.

Espen har med årene blitt mer opptatt av hva hørselen betyr for livskvaliteten og at det er viktig å skjerme seg mot støy. Og selv om det er praktisk med lyd fra to sider, kan et ensidig hørselstap ha sine fordeler, mener han:

- Hvis det er mye lyd rundt meg når jeg skal sove, kan jeg jo bare vende venstre øret til. Da blir det bom stille. Og noen ganger kan det være fint å ikke måtte ta inn alt når jeg er ute blant folk og det blir for mye jatting. Uten høreapparater kan jeg bare vende det døve øret til, bruke min selektive hørsel og si at «Beklager, dette her får jeg ikke med meg».

- Jeg elsker høreapparatene mine

Helene hadde sju års pause