Krisebeskjeder fra myndighetene blir universelt utformet. Det fastslår den nye kringkastingsloven som ligger an til å bli vedtatt.
Alt tyder på at det blir et enstemmig storting som stiller seg bak den nye kringkastingsloven. Det fastslår Torstein Tvedt Solberg. Ap-politikeren er saksordfører når Stortinget skal behandle forslaget til ny lov.
- Det er tidlig i arbeidet ennå, så jeg har ikke fasiten, men jeg har ikke oppfattet noen motstand, sier Solberg.
UU for alle
I forslaget til ny lov går regjeringen inn for å kreve at alle som tilbyr fjernsyn og strømmetjenester, skal utforme meldingene universelt. Det vil i praksis si teksting, tegnspråktolking, synstolking og/eller lydtekst.
Forslaget er en viktig endring, skriver Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i høringsuttalelsen sin. I dag er det bare NRK og de kommersielle kanalene som har en markedsandel på mer enn fem prosent av seerne, som har plikt til å tilrettelegge programmene sine.
Den nye loven betyr ikke store endringer for NRK, sier tilgjengelighetssjef Kristoffer Lium:
- Vi har tekstet alt som produseres og sendes i mange år nå. Vi må finlese forskriften når den kommer, men det ser ut til at innholdet kommer til å bli forholdsvis likt for oss.
Vil skjerpe videre
Det er på høy tid at kravene til universell utforming blir utvidet. Det blir viktig at regjeringen følger opp lovendringen med forskriftsendringer som fører til en reell endring, mener HLF.
I neste omgang ønsker organisasjonen at kravene skjerpes videre, litt etter litt. Dessuten ber HLF om at de som bryter reglene, må betale mulkt eller gebyr for det, og at det må føres kontroller med om reglene holdes.
Krisekrav
Den store endringen for hørselshemmede kommer når regjeringen eller kommunene må gå ut med informasjon i en krise. Da både sentrale og lokale myndigheter holdt jevnlige pressekonferanser for å fortelle om koronatiltak, så kunne hørselshemmede og døve bli sittende igjen uten å vite hva som skjedde. HLF slo fast at manglende tekst var et utbredt problem.
Nå slår forslaget til ny lov fast at de som pålegger fjernsynsselskapene å sende slike viktige meldinger, skal utforme meldingene universelt. Teksting og andre tiltak skal gjøres umiddelbart.
 |
| ENIGE: Stortinget kommer sannsynligvis til å være enige om å vedta den nye kringkastingsloven slik som forslaget fra regjeringen ser ut, spår saksordfører Torstein Tvedt Solberg. (Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet) |
Viktige sendinger
Torstein Tvedt Solberg fastslår at det betyr en endring neste gang det oppstår en krise der myndighetene må nå ut med informasjon raskt.
- Det må vi legge til grunn. I hvert fall når det blir så tydelig og allmenngjort i loven, sier han og legger til:
- Vi har jo sett hvor viktig dette er. Disse kanalene har en veldig sterk og tydelig rolle i befolkningen. Skjer det noe, skrur vi på TV-en for å se hva som skjer. Kravet om at det blir universelt utformet og tilgjengelig ved de viktige anledningene, er viktig. Jeg har en klar forventning om at det betyr en endring.
Unødvendig bekymring
Det setter HLF pris på:
"Å ikke ha tilgang til samme informasjon på samme tid som andre skaper unødvendig bekymring. Det er derfor viktig at det nå kommer på plass en bestemmelse om at viktig informasjon til allmennheten skal være universelt utformet", skriver organisasjonen i høringsuttalelsen til ny kringkastingslov.
Fortsatt bakgrunnsstøy
På ett område gir ikke den nye loven noen bedring, mener HLF:
- Vi savner at forslaget tar for seg bakgrunnsstøy og hørbarhet. Det er en viktig del av den universelle utformingen.
Mange er sårbare for bakgrunnsstøy.
"NRK har for eksempel retningslinjer for god hørbarhet, men til tross for retningslinjer så blir ikke dette alltid fulgt opp. HLF mener at det må stilles krav om god hørbarhet og at det tilbys et alternativ hvor det er mulig å maskere eller fjerne bakgrunnsstøyen helt", heter det i HLFs høringsuttalelse til ny kringkastingslov.
