TEKST Bjørg Engdahl

Det er ikke alle forskere forunt å kunne dypdukke i tall fra verdens to største hørselsundersøkelser. Men det kan overlege og spesialist i arbeidsmedisin Lisa Aarhus og kollegene ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Her analyseres og sammenlignes hørselsdata fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag HUNT-4 (2017-2019) og HUNT2 (1996-1998)  og kobles mot andre registre.

PROSJEKTLEDER. Lisa Aarhus er spesialist i arbeidsmedisin og leder de nye studiene på yrkesstøy ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Foto. Bjørg Engdahl
PROSJEKTLEDER. Lisa Aarhus er spesialist i arbeidsmedisin og leder de nye studiene på yrkesstøy ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Foto. Bjørg Engdahl

Finner sårbare grupper

Mange av deltakerne har deltatt både i HUNT 2 og HUNT 4, slik at forskerne kan følge de samme personene over en 20-årsperiode.

-Vi får nå unike data og viktig kunnskap om hvilke yrkesgrupper som har høyest risiko for hørselstap og tinnitus. Med stor nøyaktighet, nesten ned på desibelnivå, kan vi se hvor skadelig visse bransjer er for hørselen. Vi håper også å kunne identifisere grupper som er ekstra sårbare for støyskader, opplyser Aarhus. Hun er prosjektleder for forskningen, som foregår i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

Bedre eller verre?

Primærnæringer, industri, håndverk, samt bygg og anlegg har tradisjonelt ligget høyt på statistikken over støyskader i arbeidslivet. Hvorvidt dette bildet fortsatt stemmer, analyserer Stami-stipendiat Ina Charlotte Molaug. Som en del av sin doktorgrad studerer hun sammenhengen mellom yrke og hørselstap.

-Jeg bruker data fra deltakere som har deltatt i både HUNT2 og HUNT4, totalt 12.086 individer, og ser på hørselsendringen de har hatt i løpet av denne 20-årsperioden. Disse blir så sammenlignet med en referansegruppe, som jobber på kontor, opplyser Molaug, som trolig kan publisere nye tall før sommeren.

Hørselshemmede under lupen

Et annet doktorgradsarbeid basert på de samme hørselsundersøkelsene blir gjort av stipendiat Astrid Ytrehus Jørgensen. Hun er spesialist i øre-nese-hals-sykdommer og kartlegger antall hørselshemmede i norsk arbeidsliv. Er det flere eller færre hørselshemmede i dag enn for 20 år siden, og hva kjennetegner de som kommer seg i jobb, sammenlignet med de som står utenfor arbeidslivet?  

- Vi bruker data fra 49.592 personer, så beregninger gjøres på et stort utvalg mennesker. Vi ser på hvordan hørselstap kan påvirke jobbsituasjonen, og hvorvidt nedsatt hørsel øker risikoen for å havne utenfor arbeidslivet, opplyser Ytrehus Jørgensen. HUNT-tallene blir her koblet  til  data fra Statistisk Sentralbyrå og Nav.

Steinører og glassører

Et fenomen som mange forskere lenge har vært opptatt av er de individuelle tålegrensene for støy. Mens noen mennesker har såkalte steinører og tåler mye støy før hårcellene i sneglehuset får permanente skader, skal det mindre til før hørselen til de med såkalte glassører blir påvirket. Dette skal Aarhus og hennes forskerteam se nærmere på.

- I denne studien skal vi bruke et nytt måleverktøy, der støymålingsdata for alle yrker er lagt inn. På denne måten håper vi å kunne finne sårbare faktorer og grupper. Er det for eksempel slik at hvis du har hørselstap fra før, så skal det mindre støy til, eller er det motsatt? 

Støy kan stresse helsen

At bakgrunnsstøy er et problem for mange hørselshemmede, er hun godt kjent med. Uønsket lyd forstyrrer, stresser og går utover jobbtrivselen.

- Vi vet fra tidligere studier at åpne kontorlandskap, selv med bare litt bakgrunnsstøy, kan gjøre folk slitne, irritable og dårligere i stand til å utføre konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver. Da snakker vi om lydnivåer under grensen for hørselsskade på 85 desibel (dB). Støyen er ikke hørselsskadelig, men trivselsskadelig. Det er også verdt å se nærmere på om arbeidstakere kan få stressrelaterte sykdommer av lave støynivå, slik vi vet fritidsstøy og nattestøy fra trafikk, kan resultere i, sier Aarhus.

Fra skade til forebygging

Hun mener investering i støyreduserende tiltak bør prioriteres i norsk arbeidsliv. Fordi det lønner seg:

- Støysvakt utstyr, fokus på god isolasjon og andre forebyggende tiltak kan forebygge hørselsskader og andre helseplager, samt øke trivselen.

Den første publikasjonen fra HUNT-studien kom i fjor og viser lavere forekomst av hørselstap i befolkningen, særlig blant eldre menn,sammenlignet med for 20 år siden. Dette tyder på at forebyggende tiltak fungerer, konkluderer forskerne.