Nesten en av fem nordmenn over 20 år har tinnitus av mer eller mindre plagsom art. For noen blir lydene så ille at de blir invalidiserende. 

Georg Træland, enhetsleder ved Tinnitusklinikken ved Sørlandet sykehus i Arendal, har i mange år behandlet dem som sliter mest. Hit kommer pasienter fra hele landet, henvist fra fastleger og øre-nese-halsleger. Å finne mulige årsaker til tinnitus gjennom grundig kartlegging er blant hans kjepphester: Da må riktig test brukes på riktig pasient.

Opptatt av årsaker

- Både av pedagogiske og medisinske grunner er det viktig å finne ut mest mulig om bakenforliggende årsaker. Dette gjør vi både med fysiske målinger og ved å måle funksjonelle forhold rundt tinnitusen. Den største gruppen pasienter har støyskader, men det fins også andre grupper, og vi må vi teste og utrede i mange retninger. Kommer pasienten med pulserende tinnitus, kan dette skyldes alt fra hjertekarsykdommer til psykiske belastninger og kroppsspenninger. Sykdommer som otosklerose og Ménière kan også gi tinnitus. Det samme gjelder ubetydelige problemer med mellomøret, som for noen kan føre til invalidiserende tinnitus, eksemplifiserer Træland.

For over 20 år siden oversatte han måleverktøyet Tinnitus Handicap Inventory (THI) fra dansk til norsk. Dette er et internasjonalt anerkjent selvevalueringsskjema, der pasienten må svare på 25 påstander om egne tinnitusplager. Jo høyrere THI-score, desto verre plager og økt behov for utredning.

Slik foregår testingen

Alle nye pasienter som kommer til klinikken hans, blir testet ved hjelp av rentone-audiometri og måling av ubehagsterskel. Ved behov måles også bevegeligheten til trommehinnen for å sjekke tilstanden i mellomøret. I tillegg brukes THI-skjemaet for å kartlegge hvor plagsom tinnitusen er.

- De som scorer under 58 poeng kan ofte behandles med enkle tiltak i form av informasjon og veiledning, høreapparater, lydputer eller andre hørselstekniske hjelpemidler. Høyere THI-score betyr videre utredning, deriblant en grundigere måling av ubehagsterskelen.

Hvor sitter skaden?

Ved mistanke om støyskade benyttes misjonsmålinger, såkalt oto-aukustiske emisjoner (OAE), for å sjekke tilstanden til de ytre sansecellene i sneglehuset. I tillegg foretas målinger ved hjelp av hjernestammeaudiometri (ABR), som kan si noe om tilstanden til de indre sansecellene. Dette skjer ved å feste elektroder i huden bak ørene og i panna for å registrere nerveimpulser under lydstimulering.

- Her får vi informasjon om hvor raskt nervesignalene beveger seg inn i hjernestammen, noe som forteller hvor godt eller dårlig hørselsnerven fungerer. Vi kan blant annet avdekke om noe presser på hørselsnerven. Hos pasienter med plagsom tinnitus kan vi se en økning av signaltrafikken.  Ved å sammenligne resultatene fra begge tester får vi klarhet i om skaden sitter i de indre eller de ytre hårcellene. Bare i sistnevnte tilfelle vil pasienten ha god effekt av høreapparater. Hvis jeg skal spå litt inn i fremtiden tror jeg denne typen objektive tester vil bli mer og mer aktuelle i utredningen av tinnitus, sier Træland.

Hva slags lyd?

Mange av pasientene hans blir tilbudt tinnitusanalyse, der de må beskriver hva slags lyder de hører.

- Utfra disse opplysningene prøver vi å finne en mest mulig lik lyd med samme lydstyrke. Deretter skrur vi lyden gradvis ned helt til pasienten ikke lenger kan oppfatte den (høreterskel). Slik får vi et subjektivt mål på styrken på tinnitusen i forhold den svakeste lyden han eller hun kan høre i samme frekvensområde.

Høyfrekvent hørselstest

De fleste pasienter har tinnitus i området mellom 4000 og 8000 Hertz (Hz). Yngre mennesker har bedre hørsel enn voksne, og hørselsendring og tinnitus kommer derfor i frekvensområdet over 8000 Hz. Her brukes såkalt høyfrekvens-audiometri som går opp til 20.000 Hz.

- Mange unge får tinnitus i dette høye frekvente området etter mye og høy lyd på øret. Skal vi kunne identifisere deres støyskader, må vi altså måle her, forklarer Træland.

FORSKER. Universitetslektor Guri Engernes Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. (Foto. Universitetet i Oslo)
FORSKER. Universitetslektor Guri Engernes Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. (Foto. Universitetet i Oslo)

Kvalitetssikrer tester

Universitetslektor Guri Engernes Nielsen jobber ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. De de siste årene har hun jobbet med å kvalitetssikre (validere) internasjonale spørreskjemaer til norsk i forbindelse med kartlegging av tinnitus og lydoverfølsomhet, også kalt hyperakusis.

- Frem til 2018 hadde vi ingen spørreskjema for tinnitus og hyperakusis som både var oversatt og kvalitetssikret. Jeg og tidligere forskerkollega Linda Larsen har i samarbeid med masterstudenter tatt utgangspunkt i anerkjente skjemaer og oversatt tre av dem til norsk. I tillegg har vi i et eget forskningsprosjekt fått en ny oversettelse av Tinnitus Handicap Inventory fra engelsk til norsk, som vi håper vil bli tilgjengelig for det audiologiske fagmiljøet etter hvert, opplyser Nielsen.

Også hun understreker at spørreskjema og subjektive tester er viktige for å kunne kartlegge den enkeltes tinnitusplager. Slik blir det enklere å finne en mest mulig treffsikker behandling.

Les også: Tinnitus forverres av frykt

Ny tinnituslinje gir håp og råd