Jeg har brukt høreapparater i 25 år, lest en del om den nedsatte hørselens virkemåte, hvordan høreapparater forsøker å kompensere, og jeg har justert apparatene selv i 13 år. Mine råd og innspill er basert på denne kunnskapen. Du må selv finne ut hva som er viktig utfra din situasjon, dine behov og forventninger.

1. Ting tar tid

Hørselen trenger tid til å venne seg til det nye lydbildet, så Ikke forvent at hørselen blir akkurat som før. Her er type apparat du har fått faktisk underordnet. Det viktigste er hvor godt innstilt apparatene er til akkurat din hørsel. Dagens apparater er generelle lydprosessorer som justeres av audiograf til en lang rekke hørselsskader. Vit at små justeringene kan gi store utslag på lydbildet.

2. Les bruksanvisningen

Les bruksanvisningen! Her finner du nyttig informasjon om apparatenes muligheter og funksjoner, vedlikehold, samt kontaktinformasjon til leverandør. Gjør deg også kjent med hva slags tilleggsutstyr som kan være til hjelp. Trådløse mikrofoner hektet på samtalepartneren kan for eksempel være kjekt på restauranter og steder med krevende bakgrunnsstøy.

3. Er du motivert?

Det er liten vits å få høreapparater, hvis du ikke har tenkt å bruke dem så mye. Siden hørselen har fordel av et stabilt lydbilde, bør du bruke apparatene hele tiden, fra morgen til kveld. Hvis du veksler mellom bruk og ikke-bruk, må hjernen forholde seg til to ulike lydbilder. Dette er negativt for hjernens evne til å forstå og tolke lyder.

4. Søk kunnskap

Jo mer du vet om hørselen og ulike hørselsskader, jo lettere er det å hjelpe audiografen med å fininnstille apparatene.  Det er også lettere for deg å akseptere apparatenes begrensninger. Men hvis apparatene serverer et lydbilde som du opplever som direkte plagsomt (etter noen ukers bruk), kan apparatene være feil innstilt, eller du kan lide av lydoverfølsomhet.

Tverrsnittmodell av ører og hørselsorgan laget i plast
HØRSELSORGANET. Hvordan ser det egentlig ut der inne, og hvordan fungerer hørselen? Det er smart å lese seg litt opp på vårt fantastiske hørselsorgan. Illustrasjonsfoto: Colourbox

5. Be audiografen om hjelp

Hvis du synes hørselstapet ditt er vanskelig eller slitsomt, selv med de nye apparatene, kan det være lurt å få hjelp av audiopedagog. En audiopedagog kan for eksempel hjelpe deg å finne ut av hva slags tilleggsutstyr du kan ha nytte av. Tilleggsutstyr får du låne gratis av Nav.

6. Den vanskelige vinder

Vind og høreapparater er ikke bestevenner. Bor du på Jæren, kan vindstøy gjøre det umulig å føre en samtale utendørs med høreapparater. Vinterstid vil en lue dempe mye av vindstøyen. Om sommeren også, men vær forberedt på merkelige blikk.

7. Husk forsikring

Å miste eller ødelegge høreapparater som ikke er forsikret, er kostbart. Merk deg at du som medlem av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har en grunnforsikring inkludert i medlemskapet. Har du ekstra dyre apparater, så sjekk om du trenger tilleggsforsikring (Plussforsikring).

8. Romklang og støy

Romklang er vanskelig å håndtere, selv for nye høreapparater, og gjør det vanskelig å forstå hva som blir sagt i slike lydmiljøer. Særlig i kirker og gravkapeller kan romklangen være ekstrem. Det eneste som hjelper her, er at de som snakker bruker mikrofon som overfører lyden trådløst til apparatene dine.

Støyende kafeer og puber er også krevende for høreapparatbrukere. Derfor vil vi ofte mislike slike steder. Siden de fleste sosiale arenaer er støyende, velger noen å trekke seg tilbake. Derfor er det viktig å sette seg inn i hvilke muligheter som finnes, slik at du likevel kan være sosial. Både audiografer og audiopedagoger kan hjelpe deg med tekniske løsninger.

9. Se på ansiktet

De fleste med nedsatt hørsel har nytte av å se munnen til den som snakker. De fleste apparater er innstilt til å «skjønne» hva slags lydmiljø du er i og vil automatisk forandre innstillingene til å fange opp tale. For nybegynnere kan dette være veldig nyttig, men det kan også være forvirrende for hjernen, fordi den får et variabelt lydbilde som forsinker tilvenningsprosessen. Når du blir litt mer erfaren, kan du ønske mer kontroll over innstillingene til skifte av lydmiljø. Dette kan du be audiografen om å hjelpe deg med.

10. Du vet hva du hører

Det er du som hører lydene som ørene dine fanger opp, ikke audiografen. Audiografens beskjed om at apparatene er «optimalt innstilt» kan dermed diskuteres. Audiografer har begrenset tid til rådighet, mens du selv kan ha overdrevne forventninger og krav. Her er stikkordet kompromiss. Som uerfaren apparatbruker kan du føle at du har lite å fare med i møte med en spesialist. Så, nok en gang: Du har mye å vinne på å lese deg opp på hørsel og høreapparater. Som nybegynner har du en viktig «jobb»: Å bruke apparatene mest mulig for å bli mest mulig fortrolig med bruken. Lykke til!

Lenker til kilder finner du her.