Mange tenker at det i dag må være mulig å lage vettuge tester av ulike høreapparattyper, bare man legger inn litt tid og ressurser. For det fins jo slike tester på nett! Ja, det stemmer, og disse testene kommer jeg tilbake til.

Men først vil jeg forklare hvorfor det er vanskelig å teste høreapparater på lik linje med annet lydutstyr. Å kompensere for nedsatt hørsel er langt mer komplisert.

Individuelle hørselstap

Høreapparatbrukerne tilhører en stor gruppe som kan ha kombinasjoner av flere hørselsproblemer:

  • Dårlig oppfattelse av lyse toner
  • Dårlig oppfattelse av andre toneområder, men god oppfattelse av lyse toner
  • Dårlig oppfattelse av svake lyder, men ikke sterke
  • Dårlig oppfattelse av både svake og sterke lyder
  • Redusert toleranse for sterke lyder
  • Dårlig evne til å skille nærliggende toner fra hverandre
  • Dårlig evne til å oppfatte raske endringer i lyder
  • Normal hørselstest, men dårlig taleforståelse
  • Forvrengning av lyder (for eksempel skurring)

Ulikt lydbilde

Graden av hørselsskade varierer veldig fra høreapparatbruker til høreapparatbruker. I tillegg blir vi utsatt for ulike hørselssituasjoner, der lydbildet kan være ekstremt ulikt. Lydbildet på en konsert eller en kafé er noe helt annet enn lydmiljøet på et museum. Høreapparater skal forsøke å kompensere for alt dette.

Kvinne med høreapparat fotografert fra siden
TILVENNING. Hjernen trenger lang tid på å venne seg til det nye lydbildet med høreapparater. Illustrasjonsfoto:Colourbox Aigars Reinholds

Hjernen trenger tid

Tid er en annen viktig faktor. Hjernen bruker tid på å venne seg til det nye lydbildet som apparatene gir. Det som først kan fremstå som et «dårlig» høreapparat, kan etter en måneds kontinuerlig bruk vise seg å likevel være et godt valg. Det nytter ikke å bruke eller teste ut apparater i bare noen timer per dag.

De store individuelle variasjonene i hørsel og behov er som nevnt en annen faktor som vanskeliggjør best i test-kåringer. Selv om man deler brukerne inn i mange grupper og forsøker å kåre en best i test innen hver gruppe, får man litt av en jobb.

Mange innstillinger

Jeg er lei for det, men her kommer nok en «kalddusj» som gjør testing vanskelig: Hvert høreapparat har uendelig mange innstillingsmuligheter. I tillegg er det av stor betydning hvor godt proppen eller domen passer i øret. Det betyr at måten apparatene og proppene tilpasses den unike bruker, vil være særdeles utslagsgivende for opplevelsen av hvor godt apparatet er.

Det fins likevel finesser og funksjoner som ikke er så variable, og som derfor kan være rimelig lette å vurdere, for eksempel:

  • Anti-piping
  • Demping av tallerkenklirr
  • Blokkering av vindstøy
  • Hvor godt/mye apparatet klarer å forsterke lyse toner
  • Hvor kraftig generell forsterkning apparatet klarer å gi
  • Hvor godt apparatet takler kraftige lydnivåer på konsert

I tillegg kommer funksjoner som:

  • Streaming fra telefon
  • Teleslynge-funksjon
  • Oppladbart eller løse batterier
  • Batteritid ved normalbruk og ved intensiv bluetooth-bruk
  • Mulighet for fjernprogrammering av apparatet av audiograf
Tre figurer av tre smilefjes, surt, halvfornøyd og smilende. En finger trykker på smilefjeset.
DÅRLIG - HALVGOD - BEST. Å teste høreapparater er langt mer komplisert enn å teste annet lydutstyr. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tester på nett

På nettet kan du finne mange nettsider som bedømmer høreapparater (se fakta under). Selv om de serverer mye nyttig informasjon, særlig om tilleggsfinesser, er kåringene temmelig mangelfulle fordi de ikke tar hensyn til akkurat din hørselsnedsettelse.

Typisk for høreapparatkåringene er at de er inndelt i følgende kategorier:

  • Minst synlig
  • Best oppladbar 
  • Best RIC
  • Best i bakgrunnsstøy
  • Best for musikk
  • Beste bluetooth
  • Best fuktighetsresistens 
  • Best mot tinnitus
  • Beste billig-apparat 
  • Beste for generell helse osv.

Svært ofte gjøres kåringene på grunnlag av tekniske data oppgitt av høreapparatprodusentene. Men best i test forutsetter egentlig at produktene virkelig er testet ut av uavhengige eksperter. Tester som påvirkes av økonomiske bindinger er sjelden objektive.

En annen svakhet er at disse testene vanligvis dreier seg om nye modeller (opp til to-tre år gamle). Dermed er det umulig å se hvor stor forbedring du vil kunne få, dersom du allerede har høreapparater.

Audiografen like viktig

Best i test er et vanvittig bra salgsargument, men etter mitt syn er det veldig misvisende å bruke best i test-begrepet om høreapparat. Hvis du har støyskadet hørsel i moderat grad og er en kløne med mobil, hvilket apparat er da best for deg? Hva hvis du har et betydelig bassengtap, tinnitus og er lydoverfølsom, hvilket apparat er da det beste?

Spør du meg, er det viktigere å spørre hvilken audiograf som er best i test enn hvilket høreapparat. Jeg vil også påstå at brukeren og bruken av apparatene er viktigere. Hvis man kun bruker apparatene i ny og ne, kan man ikke regne med særlig godt utbytte av dem. Og en bruker som ikke gir gode beskrivelser av hva som ikke fungerer bra eller ikke, kan heller ikke regne med at apparatene blir godt nok innstilt av audiografen.

Kilder: Fitting and Dispensing Hearing Aids (Taylor og Mueller) og audiograf Heidi Sabatier-Olne