(Her følger et utdrag av intervjuet med Marthe i Din Hørsel 04-2018, du kan lese hele intervjuet her )

Marthe har medfødte moderat til alvorlig hørselstap og bruker høreapparater på begge ører. Hun gikk barne- og ungdomsskolen på hjemstedet Bud, en kystperle noen mil fra Molde, mens Fræna vidaregåande skule lå en liten bussreise unna

Årene på barneskolen var en fin tid for Marthe. På ungdomsskolen og første året på videregående skole derimot, møtte hun store utfordringer og problemer. De to siste årene på Briskeby videregående skole i Lier utenfor Drammen ble redningen – både faglig og ikke minst sosialt.

Tok ikke hensyn

-På barneskolen gikk det helt fint. Jeg hadde gode venner som ikke brydde seg om at jeg hørte dårlig. Der var jeg en naturlig del av venneflokken, hadde lærere som så meg, det var tilrettelagt med mikrofoner, og jeg fikk med meg det jeg skulle av undervisningen, sier Marthe.

På ungdomsskolen endret det seg. Mye mener Marthe skyldes elevene som tenåringer flest gjorde opprør mot normene som var, og nektet å bruke mikrofoner og å godta Marthe som den hun var.

Foreldrene og Marthe hadde et møte med skolen før hun skulle begynne på videregående - med administrasjonen, ikke lærerne.

-Vi hadde mange ulike lærere, og mange vikarer. Enkelte var flink til å ta hensyn og brukte lærermikrofonen – elevmikrofoner fantes, men ble ikke brukt - andre lærere nektet å bruke mikrofon. Skiftelig undervisningsmateriale var det fint lite av.  Klassene var store, opptil 30 elever, og noe av undervisningen var lagt opp til en til en-samtaler mellom elevene. Du kan jo tenke deg hvor mye surr og støy det ble av det, sier Marthe.

Mistet overskuddet

Det psykososiale miljøet var dårlig både på ungdomsskolen og året på videregående. Hun følte seg generelt sosialt isolert.

-Men min bestevenninne Camilla var en god støttespiller og trøst i årene på ungdomsskolen, og vi spilte mye fotball sammen med guttene på alle trinnene.

Mor Janne skyter inn: -Vi sendte klage til videregående om det psykososiale miljøet og mangelfull tilrettelegging, men det ble ingen bedring.

Marthe hadde stort utbytte av undervisningen på ungdomsskolen, men lite utbytte av undervisningen det året hun gikk på Fræna videregående.

-Det tok jeg igjen med lekselesing på ettermiddag og kveld. Jeg spilte fotball og sov. Jeg var sliten og hadde ikke overskudd til stort annet.

-Jeg hospiterte på Briskeby videregående skole noen dager i slutten av februar det året jeg gikk Fræna videregående, men hadde ikke lyst til å gå der heller. Jeg hadde egentlig ikke lyst til noe på den tiden. Men hun ombestemte seg.

Topp karakterer

Marthe har vært skoleflink i alle år. Hun gjorde det bra på barneskolen og på ungdomsskolen. Hun fikk gode karakterer, takket være iherdig egeninnsats.

-Jeg har alltid likt å lese og lære, og brukte mye av fritiden til å lese lekser.

Da hun fikk vitnemålet etter endt videregående på Briskeby, kunne hun stolt konstatere 20 seksere av 24 mulig. De fire siste karakterene var også gode, men store klasser og for dårlig tilrettelegging det første skoleåret på videregående hindret full pott for Marthe.