Bare hvert åttende kulturlokale er tilrettelagt for hørselshemmede. – Det gjør det vanskelig for hørselshemmede å delta i kulturlivet, sier seniorforsker Monica Bjerklund.
Jo eldre bygninger, jo verre – og aller verst er det for hørselshemmede. Kulturalliansen har kartlagt om rommene som det frivillige kulturlivet bruker, tilfredsstiller kravene for universell utforming.
«Har kulturfrivilligheten rom for alle?» spør Telemarksforsking i rapporten om kartleggingen. Bjerklund og kollega Anne-Sofie Hjemdahl kan ikke svare annet enn nei på det.
– Deltagelse er veldig viktig. Det er en rettighet. Men det er vanskelig for hørselshemmede å delta i kulturlivet, sier Monica Bjerklund.
 |
| RETTIGHET. Hørselshemmede får ikke mulighet til å delta, fastslår seniorforsker og professor Monica Bjerklund. |
Verst for hørselshemmede
Det viser seg at bare 12 prosent av kulturrommene har teleslynge. For bevegelseshemmede står det bedre til, men langt fra bra nok: Over halvparten av rommene er ikke tilrettelagt for dem, heller. 22 prosent av kulturrommene er ikke tilrettelagt i det hele tatt. De har ikke teleslynge, ikke brede nok dører, ikke handikaptoalett og ikke trappefri adgang.
– Mangelen på tilrettelegging gjør det vanskeligere for frivillige foreninger å rekruttere bredt og inkludere alle. De hørselshemmede får ikke muligheten til å delta, slår Bjerklund fast.
Kulturalliansen har kartlagt lokaler i 63 kommuner. Andre studier viser at personer med funksjonsnedsettelser og eldre er de gruppene som allerede deltar minst i sosiale aktiviteter og som opplever ensomhet.
Kirkene er flinkest
Kartleggingen viser at de nyere byggene er bedre tilrettelagt for bevegelseshemmede. Hørselshemmede, derimot, får best tilrettelegging i kirkene.
De mellomstore kommunene er flinkest: Kommunene med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere er de som oftest har teleslynge på plass.
Forskerne har lurt på hvorfor. Men sannsynligvis er svaret at de større kommunene har flere eldre og verneverdige bygg, mens de minste kommunene sliter mest med å ha råd til å tilrettelegge. Generelt er for øvrig de byggene som kommunene eier, bedre tilrettelagt enn private bygg.
Nyere bygg
Sangkor har de øvingslokalene som er best tilrettelagt for hørselshemmede. Husflid, håndverk og teater er de kulturtilbudene som holder hus der det er vanskeligst for hørselshemmede å være med.
– Organisasjonene bør vurdere å søke seg mot nyere bygg. Men utfordringen for kulturfrivilligheten er at de leier, de eier ikke lokalene. Dermed har de ikke mulighet for å sørge for universell utforming av sine egne bygg. Det er en vilje til å tilby universell utforming, men de er avhengige av andre for at det skal gå i orden, sier Bjerklund.
– Ulovlig å ekskludere
– Fem prosent av befolkningen oppgir at de bruker høreapparat. Det blir ganske mange mennesker. Eksklusjonen av denne gruppen er ikke i tråd med lovverket. Dette krever at alle aktørene som leier ut lokaler til denne typen aktiviteter, tenker gjennom tilgjengeligheten sin, ifølge Bjerklund.
Også Oslo Economics har undersøkt universell utforming i kultursektoren.
– Vi har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant kulturorganisasjoner. Én av fem er helt eller ganske uenige i at den arenaen de brukte til å øve, var tilgjengelig med tanke på universell utforming, forteller seniorleder Marianne Lefsaker Johansson.
– Lang vei å gå
Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet mener at rapporten viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før samfunnet er universelt utformet.
– Dessverre er det slik at manglende tilrettelegging bidrar til at personer med hørselsutfordringer ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Det kan føre til utenforskap, ensomhet og isolasjon. Kultur i bred forstand er en sentral del av livet. Mange viktige fellesskap finnes her, sier hun.
– Fordi vi blir stadig flere eldre, blir det også stadig flere av oss med nedsatt hørsel. Vi har ikke råd til at en så stor gruppe mennesker skal holdes utenfor kulturfrivilligheten, sier Venås.
 |
| POLITIKK. Kulturpolitikken kan ikke løse dette alene, ifølge statssekretær Trude Storheim. |
Ikke bare kulturpolitikk
Da rapporten om kulturlokaler ble diskutert på Arendalsuka, fastslo statssekretær Trude Storheim i Kulturdepartementet at kulturpolitikken alene ikke kan løse problemene med universell utforming. Her er det flere som har ansvar – både byggherrer og bygningseiere. For kommunale bygg vil det si kommunene.
– Men vi har et tydelig mål: Alle skal ha anledning til å delta i og oppleve kultur, sier Storheim.
Thon: Teleslynger går fort
– Dette er nok et eksempel på hvordan folk med funksjonsnedsettelse stenges ute fra helt sentrale arenaer, kommenterer likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Han anklager kommunene for ikke å være spesielt kreative og ute etter å finne gode løsninger for bygninger som er satt opp etter gamle regler.
– Jeg forstår at hvis du har smale dører, er det mye jobb å bygge dem bredere. Men det er ikke så stor jobb å sette opp en teleslynge. Det finnes lavthengende frukter! konstaterer Thon.
Tilhørere eller deltagere?
 |
| TELESLYNGE. Det er ikke så stor jobb å sette opp en teleslynge, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. |
Han mener også at kommunene er for dårlige til å lære av hverandre.
– Men det finnes et nettverk for kommuner som jobber med universell utforming, forteller forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund. Hun oppfordrer til å endre måten vi tenker på om kultur. Tanken har vært at når det legges til rette for funksjonshemmede, er det i rollen som tilskuere. Men dette handler om at alle må få delta på like vilkår, sier Brandvik.
