Hjelpsomme John

- Er det her jeg kan få hørsel til jul?

En eldre kar med rullator kommer inn i dagligstua på Edwin Ruuds omsorgssenter utenfor Mysen denne førjulsdagen. Ved et langbord har likepersonene John Sandvik og Gro Wenche Rognlien rigget seg til med våtservietter og småesker fulle av slanger, domer, filtre og batterier til høreapparater som trenger hjelp og pleie.

- Lyd og hørsel skal bli, forsikrer John, som liker å kalle seg Nisse-John. Det er et kallenavn som kler en røslig kar med gråhvitt skjegg og bart.

Med rutinerte fingre lirker han ut høreapparatene og bruker et par små minutter på å sjekke, rense propper og bytte batterier. Eieren av apparatene har en fortid som skytebas, og det yrket kostet ham mye av hørselen. Derfor er han på plass hver gang likepersonene kommer på sitt månedlige sykehjembesøk.

Tusen takk! Nå kan jeg få hørt julesang også i år, smiler han før han tusler av gårde med rullatoren.

Også beboer May Kristiansen (100) får samme førjulsgave av nissen.

- Høreapparatene hennes har blitt svake i det siste, forteller datteren Line, som har timet besøket hos mor, slik at de kan få hjelp.    

Her var det ikke mye lyd, nei. Lenge siden det ble byttet filter? Spør John.

Få minutter etterpå er apparater med nye filtre tilbake i hundreåringens ører.

- Lyden er litt bedre, kan hun fornøyd bekrefte.

John Sandvik, nestleder i Hørselsforbundet i Indre Østfold og omegn, har vært likeperson siden 2019 og besøker jevnlig sju sykehjem i og utenfor egen kommune. Som regel jobber han sammen med Gro Wenche Rognlien, som har enda lengre fartstid som likeperson. De to pensjonistene utfyller hverandre: Mens Gro har peiling på litt eldre høreapparater, er John oppdatert på de nyeste.

Denne desemberdagen har de to også vært innom Trøgstadheimen Bo- og behandlingssenter. To beboere har fått en-til-en-hjelp, og de har sjekket og overhalt tjue andre apparater som de ansatte har samlet inn blant beboerne. Før dagen er omme, skal Gro og John også innom et tredje sykehjem i Rakkestad.

Vi er på 70 sykehjemsbesøk i året og føler oss velkomne overalt, forteller John.

Det kan avdelingsleder ved Edwin Ruuds omsorgssenter, Violeta Arsentjeviene, underskrive på.

Vi er veldig glade for at likepersonene kommer hit og hjelper beboerne. Våre ansatte er ikke flinke med høreapparater. Hvis det oppstår akutte ting, så kan vi formidle kontakt med øre-nese-hals-lege, men ellers er det de pårørende som har ansvar for å passe på beboernes høreapparater, sier Arsentjeviene.

Noen tør knapt nok å ta i beboernes høreapparater

Og det er i denne «blindsonen» at Hørselsforbundets 687 likepersoner kommer inn som ressurs. Ikke alle har pårørende som kan ta ansvar for nødvendig stell og sjekk av apparater. Og helsepersonell har både dårlig tid og liten kompetanse på høreapparater.

- Noen tør knapt nok å ta i beboernes høreapparater. De setter dem bare inn i ørene, enten de har lyd eller ikke, bemerker John.

Og det er her han vet han kan gjøre en forskjell. Derfor har han invitert seg inn på personalmøter på flere sykehjem for å gi grunnleggende kursing i stell og vedlikehold av høreapparater.

Det er ikke bare eldre som nyter godt av frivillighetsengasjementet til John Sandvik.  Han er også opptatt av de unges hørsel. 17 avgangsklasser i fylket fikk i fjor besøk av John, som snakket om hvordan de kan unngå ei russetid med varige hørselsskader. I tillegg kurser han helsefagelever på flere videregående skoler i bruk og stell av høreapparater.  

- Jeg samler inn apparater som ikke lenger er i bruk, slik at elevene kan trene på å bytte slanger, domer og batterier. Når de skal ut i praksis og jobb i eldreomsorgen, har de da litt kjennskap til hvordan de skal håndtere høreapparatene, og de kan lære opp kolleger. Det handler om å skape trygghet.

John Sandvik er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning innen psykisk helsevern. Store deler av yrkeslivet har han jobbet med ungdom og psykisk syke.

- Jeg har jobbet med mennesker i 50 år og føler denne bakgrunnen er perfekt som likeperson. Og jeg kan mye om hørsel etter hvert.

Jeg har prøvd ut veldig mange høreapparater

I 2008 mistet han hørselen akutt på høyre side og fikk kraftig tinnitus. Først etter åtte år fikk han svar på hvorfor. Han hadde vestibularis schwannom, en godartet svulst på hørsel- og balansenerven, som gir hørselstap og balanseproblemer.

- Jeg har prøvd ut veldig mange høreapparater, så jeg føler jeg kan litt om den tekniske biten, sier John, som er sertifisert likeperson både for tinnitusrammede og høreapparatbrukere. Han har også engasjert seg mye i arbeidet med hørselstesting som lokallaget tilbyr for alt fra pensjonister til barnehageansatte. I tillegg har han vært fast balanseinstruktør i Askim etter å ha gått på instruktørkurs i Hørselsforbundets regi. Som om dette ikke er nok: Oppslag i lokalpressen viser at John Sandvik er fast inventar på festivaler og konserter. Her deler han ut gratis ørepropper til publikum og snakker om forebygging.

- Jeg bruker nok rundt 400 timer på hørselsarbeidet i året, ja. Det er fordi jeg stadig byr meg fram, ler han i skjegget.

På Facebook-siden sin, deler han sitt personlige valgspråk sammen med et rødt hjerte: Det er alltid noen som trenger deg!  

- Det er hyggelig å se at jeg er til hjelp for andre. Jeg trives når jeg kan få være på farten, og som pensjonist har jeg jo tid. Ingen vits å sette seg til i sofaen foran TV-en. Å være en hjelper gir mye tilbake. Ikke i form av kroner og øre, men i form av et innholdsrikt liv.

Han forteller at mange spør om de kan få betale når han har hjulpet dem. De vil gjerne gi noe tilbake. Da har John svaret klart:

- Nei, denne hjelpa er helt gratis. Men hvis du absolutt vil betale, så kan du jo melde deg inn i Hørselsforbundet.

- Gjør de det, da?

- Ja, det er det faktisk en del som gjør. Er ikke det flott?  

På kurs med hørselshjelperne