DSB anbefaler at dagens nød-sms-tjeneste videreføres inntil videre, og ber Justisdepartementet så raskt som mulig starter arbeidet med å erstatte den med en bedre og fremtidsrettet løsning for tekst- og videobasert kommunikasjon.

Viktig tjeneste

- Det er viktig og nødvendig at denne tjenesten må fortsette, og utvikles til en bedre løsning som kan komme hele befolkningen til gode. Vi skal fortsette å jobbe for at regjeringen tar rådene fra DSB og innlemmer tekstbasert kommunikasjon som en del av nødmeldetjenesten, både når det gjelder helse, brann og politi, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.

I GANG. Pilotprosjektet med nød-sms startet i 2017. Her er prosjektleder Dag Erik Lauritzen i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (sittende) sammen med HLFs sentralstyremedlem Jan Joakimsen og politisk sjef Merete J. Orholm og representanter for de u
I GANG. Pilotprosjektet med nød-sms startet i 2017. Her er prosjektleder Dag Erik Lauritzen i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (sittende) sammen med HLFs sentralstyremedlem Jan Joakimsen og politisk sjef Merete J. Orholm og representanter for de ulike nødetatene ved AMK-sentralen i Bodø. Arkivfoto. Tor Slette Johansen

Forståelse og aksept

HLFs sentralstyremedlem Jan Joakimsen har stått på i mange år for å få etablert en tekstbasert kommunikasjon med nøpdetatene.

-Å lese dette gjør meg glad. Det viser at den langvarige kampen for å få dette på plass, samt den lange prosjektperioden for å utvikle pilotprosjektet, har bidratt til forståelse og aksept for at alle har mulighet og rett til å kunne ta kontakt med nødnumrene. Nå er vi i mål med piloten, og sitter igjen med gode erfaringer for hvordan en tekstbasert kommunikasjon mellom brukergruppen og nødetatene bør videreutvikles for fremtiden, sier Joakimsen.

Må forbedres

I sluttrapporten skriver DSB at erfaringene fra pilotprosjektet viser at behovet for tekstbasert kommunikasjon med nødetatene strekker seg utover nødmeldinger. Bruken av tjenesten viser at det kanskje er et enda større behov for en løsning som håndterer ikke-akutte og servicehenvendelser til nødetatene.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap gir følgende anbefalinger til Justisdepartementet:

"Tilbudet til døve, hørselshemmede og talehemmede bør ikke reverseres, men forbedres. Dagens tjeneste er ikke skalerbar og bør erstattes med en bedre løsning så raskt som mulig. Da kan man også se på tekst- og videobasert kommunikasjon for flere (hele befolkningen), som en del av en nasjonal strategi for nødmeldetjenesten.

Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet må så snart som mulig initiere et arbeid med mål om å etablere en fremtidig løsning for tekstbasert kommunikasjon som ivaretar dagens og fremtiden behov, og som ivaretar kravene i EECC-direktivet (European Electronic Communications Code). Arbeidet må være tverretatlig og involvere Politidirektoratet, Helsedirektoratet og DSB. Arbeidet må sees i sammenheng med andre pågående og planlagte utviklingsaktiviteter innen nødmeldetjenesten."

Betryggende

-Det er betryggende at rapporten er så tydelig i sin beskrivelse av fremtidige behov, og at hørselshemmede og døve har behov for å kontakte nødsentralene via tekstbasert kommunikasjon, sier Joakimsen.  

-En annen utfordring som det må tas tak i ved neste korsvei, er informasjon om at nødetatene kan kontaktes via en tekstbasert løsning. Ifølge rapporten var det per 1. oktober i fjor 3950 registrerte brukere av tjenesten. Det er altfor få, tenker jeg, når vi vet hvor mange som sliter med ulike hørselsutfordringer. Her må det offentlige ta ansvar for å spre informasjon om denne muligheten. Det er for sent å registrere seg når man står midt i en akutt situasjon.

-Det er også betryggende at alle som har vært involvert i prosjektet er positive til at videreutvikling av tjenesten skal skje i tett samarbeid med brukerorganisasjonene, sier Jan Joakimsen.

PS! Du kan registrere deg som bruker her.