- 2021 har rett og slett vært et rekordår for forskning og utvikling. 17 millioner kroner er mye penger, fastslår Steinar Birkeland, HLFs egen fagsjef på hørsel. Faktisk utgjør årets millionpott ti prosent av den samlede summen på 170 millioner som er tildelt forskningsfeltet i HLFs navn siden 1997. I tillegg får HLF forskningsmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og andre instanser.

Hørsel vi tippemidler

Det meste av den samlede forskningsstøtten stammer fra tippeglade nordmenn og Stiftelsen Dam. Det er politisk bestemt at et visst overskudd fra Norsk Tipping skal gis til helseprosjekter og helseforskning via frivillige organisasjoner. Og den som sørger for at HLF og hørsel ikke blir glemt er altså Birkeland.

Han er alltid «på» for å motivere fagmiljøer, forskere, studenter, tillitsvalgte, medarbeidere og andre hørselsinteresserte til å søke om penger. 

- Er du så uheldig å stå fast i heisen med meg, så risikerer du å ende opp med en idé om en prosjektsøknad. Kall det gjerne en form for yrkesskade, humrer Birkeland, som selv kom inn i HLF-administrasjonen via et tinnitusprosjekt i 1996.

Kunnskap hos brukerne

- HLF har ikke mulighet til å drive med forskning på egen hånd, men vi sitter på mye erfaringsbasert kunnskap fra medlemmer, likepersoner og brukere som vi kan videreformidle inn til fagmiljøene. I tillegg har vi stor interessepolitisk kompetanse. Som brukerorganisasjon vet vi hvilke utfordringer hørselshemmede møter i alle livsfaser og på ulike arenaer og kan gjennom ulike prosjekter bidra til å øke kompetansen der den trengs mest. Vi blir en slags utklekkingsinstans for forskning og utvikling på hørselsfeltet, forklarer Birkeland.

De fleste Dam-millionene går til eksterne søkere og fagpersoner, som direkte eller indirekte jobber med hørsel og helse. Men også HLFs tillitsvalgte, brukerutvalg og ansatte kan søke om penger til aktiviteter og utviklingsarbeid. HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT) og Briskeby videregående skole er andre viktige aktører med brukererfaring som kanaliseres inn i ulike prosjekter.

Bedre lyd i skolen

- Prosjektene har synliggjort og dokumentert mangler, men også muligheter, innen alt fra rehabilitering til tilgjengelighet. Utprøving av lydutjevningsanlegg i klasserom har for eksempel blitt avgjørende for at det er satt nye standarder i skolen. I stedet for å montere tradisjonelt lydforsterkingsutstyr og høyttalere, installeres nå lydutjevningsanlegg som sprer lyden jevnt ut i rommet. Dermed vil alle elever få god lyd, uansett hørsel og plassering i klasserommet. Dette er universell utforming i praksis, påpeker Birkeland.

Frikjøpes til forskning

Både fastleger, øre-nese-halsleger, audiografer, audiopedagoger, audioingeniører, psykomotoriske fysioterapeuter og ansatte innen kommunal helse- og omsorgssektoren har økt egen hørselskompetanse takket være prosjektene. Mange har endt med disputaser og doktorgrader, blant dem er audiopedagog og audiograf Jorunn Solheim, som har tatt doktorgrad på konsekvenser av hørselstap blant eldre. Nå forsker hun på hvordan hørselsrehabiliteringen kan organiseres i fremtiden. 

Korona og balanse

Det siste året har vært spesielt hektisk på prosjektfeltet for HLF. Ikke mindre enn 12 nye prosjekter og over tre millioner kroner har kommet i kjølvannet av koronaepidemien gjennom en egen koronapott i Stiftelsen Dam. Dette har blant annet resultert i eget nettsted med selvhjelpsvideoer for bruk og stell av høreapparater, instruksjonsfilmer for hjemmetrening, distribusjon av smittevernutstyr til HLFs likepersoner, koronainformasjon til hørselshemmede innvandrere og asylsøkere, lydtips for digitale møter, og digital hørselskafé for høreapparatbrukere.

Mange hørselshemmede sliter med dårlig balanse, og nettopp balansetrening er et felt som utmerker seg i prosjektporteføljen. HLF er selv i full gang med å lære opp frivillige balanseinstruktører som skal arrangere kurs for lokallagsmedlemmer. Stiftelsen Dam har også gitt støtte til produksjon av film med hjemmeøvelser.  

VIKTIG. Merete J. Orholm, politisk sjef i HLF, mener forskningsstøtten er avgjørende for å synliggjøre  mangler innen hørselsfeltet.
VIKTIG. Merete J. Orholm, politisk sjef i HLF, mener forskningsstøtten er avgjørende for å synliggjøre mangler innen hørselsfeltet.

Kunnskap gir makt

- Hvor hadde HLF og hørselshemmede vært i dag uten alle prosjektmillionene?

HLFs politiske sjef Merete J. Orholm svarer slik:

- Takket være prosjektene har vi fått kunnskap som skaper innflytelse og bidrar til endringer innen et felt som ofte blir glemt eller usynliggjort. Dokumentasjonen vi får innen hørselsfeltet gir oss økt legitimitet i kontakt med både byråkrati, fagmiljø og politikere. Prosjektene gjør det mulig å finne nye innovative løsninger og tjenester innen alt fra tale til tekst-teknologi til samhandling mellom tjenesteledd. Prosjektmidlene skaper også økt aktivitet og er til hjelp for den enkelte, slik balansetreningsprosjektene er et eksempel på.  

HLF tar regningen

Noen ganger må HLF selv ta regningen for dokumentasjon og forskning. De siste par årene har HLF finansierte tre rapporter som viser hva som må til for å gi hørselshemmede barn og unge og arbeidstakere med hørselstap bedre tilbud: Både «Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole» og «Betingelser for god inkludering i skole for hørselshemmede» er utarbeidet av NTNU, mens fjorårets rapport «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder - En analyse av samfunnskostnader og gevinster» er laget av Oslo Economics.

- Rapportene er gode eksempler på at HLF fremskaffer dokumentasjon på områder der det offentlige ikke stiller opp eller mangler kunnskap. Slik kan vi påvirke politisk for å skape en bedre hverdag for landets hørselshemmede, sier Orholm.

NB! Du finner en komplett oversikt over alle prosjekter HLF har vært involvert i siden 1997 her.