Dette er de nakne og dystre tall i en rapport fra Oslo Economics, på oppdrag fra HLF.

Krav om nasjonal hørselsplan

HLFs generalsekretær Henrik Peersen karakteriserer tallene som skremmende.

-Rapporten viser helt tydelig at hørselshemming representerer en folkehelseutfordring, en utfordring det norske samfunn må håndtere på en bedre måte i fremtiden. Når vi ser de samfunnsøkonomiske konsekvensene på toppen av de individuelle behovene som ligger til grunn for tallene, er det helt tydelig at vi trenger en nasjonal hørselsplan som styrker hørselsomsorgen og sikrer inkludering, sier Peersen.

Rapporten tar utgangspunkt i én million hørselshemmede, hvor hørselen er målt på beste øre. Dersom man legger til grunn en bredere definisjon, hvor hørselstap defineres som hørselsnedsettelse på minst ett øre (i motsetning til beste øre), anslås forekomsten i Norge å være 36 prosent i den voksne befolkningen. Det tilsvarer i overkant av 1,9 millioner nordmenn.

TRAGISK. HLFs generalsekretær Henrik Peersen mener det er tragisk at mange problemer kunne vært unngått med enkle midler. Foto. Marianne Otterdahl Jensen.
TRAGISK. HLFs generalsekretær Henrik Peersen mener det er tragisk at mange problemer kunne vært unngått med enkle midler. Foto. Marianne Otterdahl Jensen.

Fire milliarder i kostnader

Oslo Economics skriver i sin rapport at de største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær. De direkte kostnadene forbundet med hørselstap utgjør årlig om lag 2023 millioner kroner, hvorav halvparten påløper i spesialisthelsetjenesten. Kostnaden knyttet til høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler utgjør i størrelsesordenen 608 millioner kroner årlig, hvor mesteparten finansieres over folketrygden. (Se hvordan kostnadene fordeles nederst i saken).

36 milliarder i tapt livskvalitet

«Tapt livskvalitet er av Folkehelseinstituttet anslått å gi en sykdomsbyrde tilsvarende 27.600 kvalitetsjusterte leveår. Med Helsedirektoratets verdier for verdsettelse av gode leveår utgjør helsetapet en samfunnskostnad på 36 milliarder kroner. Dette er en betydelig sykdomsbyrde, også sammenlignet med andre store sykdomsområder. Det er derfor et stort paradoks at mange fortsatt ikke blir fanget opp i tide eller ikke får eller tar i bruk høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler», heter det i rapporten.

-Det er store verdier som går tapt ved at hørselshemmede ikke inkluderes godt nok i arbeidslivet. Et tap både for den enkelte, som blir stående utenfor, men også for samfunnet ved at viktig kompetanse og arbeidskraft går tapt i bytte mot velferdsytelser, sier Peersen.

-Det tragiske i dette er at svært mange av de som står utenfor kunne vært inkludert på en langt bedre måte enn i dag, med relativt enkle og rimelige virkemidler. Hadde helsevesenet sikret bedre oppfølging av hørselshemmede og arbeidslivet vært tilrettelagt for redusert hørsel, ville langt flere hørselshemmede vært inkludert som aktive arbeidstakere.

PENGER Å HENTE. Det er mye penger å hente på bedre forebygging, tilrettelegging og rehabilitering. Illustrasjonsfoto. Colourbox
PENGER Å HENTE. Det er mye penger å hente på bedre forebygging, tilrettelegging og rehabilitering. Illustrasjonsfoto. Colourbox

Tilbudet ikke godt nok

Oslo Economics skriver i rapporten at «vår analyse har synliggjort at det er betydelige samfunnskostnader i helsetjenesten, i arbeidslivet og for samfunnet samlet som følge av hørselshemming. Dette tilsier at det på en del områder er store gevinster ved bedre forebygging, rutiner for oppdagelse og behandling, samt rehabilitering".

-Det er svært viktig at man raskest mulig får testet hørselen hvis man mistenker hørselstap, og at man videre får god behandling i helsevesenet når man får påvist redusert hørsel. Uoppdaget og ubehandlet hørselstap er problemer vi lenge har visst fører til ekstrabelastning for hørselshemmede, ikke minst som en faktor for utvikling av demens, sier Peersen.

Høy terskel

For mange er terskelen høy for å ta i bruk høreapparat. Da er det særlig viktig, som rapporten påpeker, at opplæring- og rehabiliteringstilbudet styrkes. Her er tett og god oppfølging i etterkant av påvist hørselstap viktig, og vi trenger et helsevesen som tar seg tiden til å lære opp nye apparatbrukere for å unngå at apparatene blir liggende ubrukt i en skuff.

-Videre er det viktig med rehabiliteringstilbud der hørselshemmede og pårørende lærer seg å meste hverdagen med hørselshemming. Det å få kommunikasjonsutfordringer som følge av hørselstap, er en belastning som påvirker både sosialt og mentalt, og dette vil mange ha behov for hjelp til å håndtere, sier Peersen.

Bedre tilrettelegging

«For hørselshemmede i yrkesaktiv alder kan man realisere gevinster enten ved å legge til rette for at de kan jobbe like effektiv som andre, eller ved å forhindre at de havner utenfor arbeidsstyrken. Mange arbeidsgivere har i dag god tilrettelegging og inkludering, men for mange arbeidstakere er den reelle tilgjengeligheten til likeverdig deltakelse i arbeidslivet likevel mangelfull. En kombinasjon av positive virkemidler og sanksjoner kan øke andelen av virksomheter med god tilrettelegging», heter det i rapporten fra Oslo Economics.

-HLF er glad for at vi nå har fått en rapport som tydelig slår fast behovet for bedre inkludering av hørselshemmede i arbeidslivet. Lykkes vi som samfunn å ta hørsel på alvor, er gevinstene enorme både for den enkelte hørselshemmede som aktivt kan delta i arbeidslivet, og for samfunnet, sier generalsekretær Henrik Peersen.