I år har du mye å feire. Ikke nok med at HLF fyller 75 år og er en organisasjon tuftet på generasjoner av frivillighet og likepersonsarbeid. Jubileumet sammenfaller også med Frivillighetens år, som markeres over hele landet.  

Verdifull innsats

Nordmenn er faktisk verdensmestre i frivillighetsarbeid, og vi jobber mye. Arbeidsinnsatsen i frivillige organisasjoner tilsvarte 142 000 årsverk i 2020, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er nesten tre ganger så mye som den samlede arbeidsinnsatsen i norsk landbruk målt i årsverk. I verdiskapning utgjorde frivillig arbeid 78 milliarder kroner i 2018.

Tar tempen på frivilligheten

Forskerne har god oversikt over hva vi gjør som frivillige og tillitsvalgte, takket være jevnlige kartlegginger og befolkningsundersøkelser, deriblant Frivillighetsbarometeret, som hvert år publiseres av samarbeidsforumet Frivillighet Norge. 

Norge har også et eget forskningssenter: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har siden 2008 studert frivillig engasjement og organisasjoner.

FRIVILLIGHETSFORSKER. Karl Henrik Sivesind er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Foto. Institutt for samfunnsforskning.
FRIVILLIGHETSFORSKER. Karl Henrik Sivesind er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Foto. Institutt for samfunnsforskning.

Blir spurt av kjente

Så hva er ståa i dag? Jo, 52 prosent av alle nordmenn over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av 2021. Dette er en liten nedgang fra året før og kan trolig tilskrives koronapandemien.

Når det gjelder veier inn i frivillighetssektoren, så er sosialt nettverk og bekjentskap sentrale stikkord, ifølge Karl Henrik Sivesind, dr. polit. og seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

- Det viktigste for å bli frivillig er å bli oppfordret og spurt av andre. Mye forskning viser også at en overvekt av frivillige har høyere utdanning og inntekt, familie eller er gift. Generelt har de også høy tillit til andre mennesker. I mange typer frivillig arbeid er det en fordel med forkunnskaper og ferdigheter som møteledelse, regnskapsføring, referatskriving eller søknadsskriving til kommuner eller departementer. Dette gjør at de som får slike oppgaver også søker etter nye frivillige i egen omgangskrets. Dermed opprettholdes den skjeve sosiale profilen, sier Sivesind.

Flere ønsker å bidra

Økt bevissthet rundt disse mekanismene er viktig for å få nye grupper og større mangfold inn i frivillige organisasjoner, mener han. For det er mange som ønsker å bidra, viser spørreundersøkelser. Rundt 500.000 nordmenn sier de kan tenke seg å gjøre en frivillig innsats, men de er ikke blitt spurt, eller vet ikke hvordan de skal gå frem.

Ildsjelene er viktig

Sivesind har forsket på frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og ideelle velferdsaktører i over 20 år. Han forteller at mange blir overrasket over følgende faktum: Andelen voksne som gjør frivillig arbeid i Norge i løpet av et år har ligget stabilt på rundt 60 prosent siden 1998. Og ildsjelene lever i beste velgående: Litt under 20 prosent av de frivillige utfører nær 70 prosent av de frivillige arbeidstimene.

Melder seg ikke inn

Selv om arbeidsinnsatsen er stabil og stor, er frivillighetssektoren i endring.

- Den største forskjellen er at det er flere som gjør frivillig arbeid for tre eller flere organisasjoner, og at det ikke er så viktig hvilken organisasjon man bidrar til. Her var nok båndene mellom organisasjon og medlemmer sterkere før, og det var blant dem man rekrutterte nye frivillige. I dag er det flere som gjør frivillig arbeid for organisasjoner de ikke er medlem av i form av for eksempel besøkstjeneste og leksehjelp eller som medhjelper på festivaler, historiske spill, idrettsturneringer og andre lokale arrangementer.

VEIER INN. Slik blir nordmenn rekruttert inn i frivillig arbeid i dag. Kilde. Frivillig Norge
VEIER INN. Slik blir nordmenn i ulik alder rekruttert inn i frivillig arbeid i dag. Kilde. Frivillighet Norge

Økt konkurranse

Fordi organisasjonsbindingen er svakere, må organisasjonene jobbe hardere for å rekruttere medlemmer og frivillige. Og de må ta i bruk nye metoder.

- Mobilisering via sosiale medier er blitt viktige kanaler, noe vi ikke minst så under flyktningkrisen i 2015. Nå kan behovet for hjelp til ukrainske flyktninger kanskje utløse tilsvarende engasjement. Sosiale medier skaper samtidig mer konkurranse om de frivilliges tid og oppmerksomhet, sier Sivesind. Dette innebærer at organisasjonene må bruke mer tid på å rekruttere medlemmer og givere, og flere leier inn slike tjenester fra bedrifter med spesialkompetanse.

- Det er mulig å nå frem til snevrere grupper av interesserte eller sympatisører gjennom internett og sosiale medier. Flere nasjonale organisasjoner starter derfor opp med lite ressurser og uten lokallag. Det blir en annen konkurransesituasjon enn da medlemsblader var viktigste kanal til engasjerte mennesker, påpeker Sivesind.

Rettigheter og støtte

I forskningssammenheng kommer HLF inn i kategorien rettighets- og støtteorganisasjon. På nasjonalt nivå er rettigheter og interesser inn mot den offentlige politikken det sentrale, slik det også er for andre organisasjoner for funksjonshemmede. På lokalt nivå vil sosiale aktiviteter og likepersonsarbeid være viktigst, noe som for HLFs del foregår i 195 lokallag. I tillegg har HLF 11 fylkeslag. Rundt 2000 av HLFs medlemmer har i dag et eller annet verv som frivillig.

- Hvordan skal organisasjoner som HLF holde på medlemmer som er villig til å stille opp for andre også i årene fremover?

- Det er viktig å huske at lokallagene har mange funksjoner ut over å være et sted man kan rekruttere frivillige. Det sosiale samholdet er viktig for å holde på engasjementet. Undersøkelser fra Danmark viser at de som er vedvarende frivillige i mindre grad representerer grupper med høy utdanning og inntekt, kanskje fordi de opparbeider bånd og ferdigheter som er spesifikke for den organisasjonen de er aktive i. De opplever mestring og at det er behov for deres innsats.

-Hva betyr det for motivasjonen å engasjere seg i en sak som man selv kjenner på kroppen, slik HLFs medlemmer gjør?

- Motivasjon er naturlig nok knyttet til interesse for en sak. Det å oppleve utfordringer selv eller i sin nærmeste omgangskrets, gir høyere sannsynlighet for å engasjere seg. Hvis de også opplever at frivillig arbeid nytter, så øker gjerne innsatsen. Dette kan være viktige grunner til at det er en stor andel frivillige som bidrar med mange timer på sosial- og helseområdet. Det sier også noe om hvordan det frivillige arbeidet bør organiseres for å holde engasjementet oppe. Et økende antall organisasjoner bruker frivillighetskoordinatorer til å gjøre organiseringen rundt, mens de frivillige kan utføre arbeid der de ganske raskt når ut til målgruppene og ser resultater, opplyser Sivesind.

Møte fem av ildsjelene i Hørselshemmedes Landsforbund:

Stine Cathrine Wold i HLFU

Wivi Garthe i HLF Risør og omegn  

Sven Hansen i HLF Tønsberg

Carola W. Torgrimsen i HLF Stavanger

Einar Borgmann i HLF Re