Vi må helt ned på atomnivå for å forstå hvor fintfølende hørselen er. Trommehinnen både til mennesker og pattedyr kan nemlig fange opp lydbølgevibrasjoner som er mindre enn bredden av et atom. Sagt på en annen måte kan ørene våre oppdage vibrasjoner som er én million ganger mindre intense enn vibrasjoner som kan kjennes via berøringssansen.

Gelelignende struktur  

Denne ekstreme lydfølsomheten kan vi blant annet takke hårcellene i det indre øret for. De sender signaler via hørselsnerven opp til hjernen, som deretter koder hva slags lyd vi hører. Irske forskere har nylig studert vev fra det indre øret (cochlea) med fokus på den såkalte dekk-membranen, som ligger over hårcellene. Mikroskopstudier viser at denne membranen har en helt unik gelélignende struktur som er avgjørende for om lydvibrasjoner forsterkes eller nedprioriteres, altså om vi fanger dem opp eller ikke.

I en ny studie omtalt av Engeneers Journal kastes nytt lys over det finstemte samspillet mellom membran, væsketrykk og indre og ytre hårceller, som er siste akt i prosessen med å oppfatte lyd. Enkelt forklart er dette en prosess i seks trinn:

1.Lyd føres inn i ørekanalen og setter trommehinnen i bevegelse.

2.Trommehinnen vibrerer til lyden.

3.Lydbølgene føres via ørebenskjeden i mellomøret til sneglehuset.

4.Lydbølgene setter væsken i sneglehuset i bevegelse.

5.Væskebevegelsene fører til at hårcellene bøyes, og hårcellene lager nervesignaler som registreres av hørselsnerven.

6.Hørselsnerven sender signaler til hjernen, hvor de registreres som lyd.

Gir håp om behandling

Forskerne bak den nye studien mener nå å ha fått en bedre forståelse for membranens rolle og oppbygging, noe som kan bidra til fremtidig behandling av ulike hørselstap og skader. De ser for seg at hørselstap både kan forebygges og repareres ved hjelp av implantater eller medisinske inngrep. Samtidig vedgår forskerteamet at det gjenstår å se om de nye funnene er overførbare i videre studier av levende individer.