Dette var hovedbudskapet fra forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), da hun fikk ordet under en åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité torsdag 20. april.

Med seg til Stortinget hadde hun ti forbedringspunkter til forslaget til ny Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, som trer i kraft neste høst. Felles for  HLFs innspill er ønsket om å tette "huller" i lovverket som svekker rettigheter. 

Riktig kompetanse

- Elever med nedsatt hørsel trenger god tilrettelegging. De trenger lærere som både har fagkompetanse og som forstår hva det innebærer å undervise elever med hørselsutfordringer. Det bør derfor lovfestes et krav om at lærer som hovedregel er tilstede i undervisningssituasjonen. Hvis ikke kan assistenter bli for mye alene med elevene, sa hun under høringen.

Hun tok også opp kompetansekrav knyttet til individuell tilrettelagt opplæring. HLF frykter at det i lovforslagets nye § 11-9 gis åpning for at kompetansekravet kan fravikes. Her foreslår HLF en omformulering, slik at det både ved ansettelse og i undervisningen stilles krav til fagkompetanse.

Både HLF, foreldre og det hørselsfaglige miljøet har i mange år vært bekymret for utbredt bruk av ufaglærte assistenter og lærere uten egnet utdanning i tilrettelagt opplæring (tidligere kalt spesialundervisning). 

FORBEDRINGER. HLFs forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen (t.h.) og seniorrådgiver Marit Winjor hadde ti forbedringsforslag til ny opplæringslov med på Stortinget. Foto. Bjørg Engdahl
FORBEDRINGER. HLFs forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen (t.h.) og seniorrådgiver Marit Winjor hadde ti forbedringsforslag til ny opplæringslov med på Stortinget. Foto. Bjørg Engdahl

Skrivetolker inn

Et tredje tema HLFs forbundsleder rakk å nevne under sitt to minutter lange innlegg handler om opplæring i og på tegnspråk i videregående skole. Som et tillegg til det nye lovforslagets  § 6-3 ønsker HLF at skrivetolking skal inn.

- I dag bruker flere hørselshemmede både tegnspråktolk og skrivetolk, og dette vil bli stadig mer aktuelt i fremtiden. I opplæringsloven bør det være naturlig at retten til tegnspråktolk og skrivetolk sidestilles, sa Kampestuen-Berntzen.

HLF har samarbeidet med blant annet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Barneombudet i høringsprosessen, og et par av HLFs forslag til endringer i lovteksten er i tråd med deres innspill.

- Vårt ønske om styrkede kompetansekrav i skolen vil være positivt for elever med alle typer funksjonsnedsettelser, påpeker HLFs forbundsleder, som stilte til høring sammen med HLFs seniorrådgiver Marit Winjor.

Stadig bedre

Det er tredje gang HLF kommer med høringsinnspill i løpet av den fire år lange prosessen med å få på plass en ny opplæringslov i Norge. Den vil få stor betydning for skolehverdagen til 820.000 barn og unge og for 95.000 lærere.

Forbundsleder Kampestuen-Berntzen mener den nye opplæringsloven vil bli bra, både for hørselshemmede elever og andre.

- Selv om vi har en del forbedringsforslag, er vi fornøyd med mye av det som ligger i lovforslaget. Vi er spesielt fornøyde med at overgangen fra grunnskole til videregående skole blir lettere for elever med behov for tilrettelegging. At elevene får økte muligheter til omvalg i videregående skole, er også positivt. Dette vil gjøre det lettere å for mange elever å fullføre videregående skole, sier hun.

Stortinget skal ha sin første behandling av ny opplæringslov i begynnelsen av juni. Her kan du lese HLFs høringsinnspill til Stortinget.

 

Les også: Bedre skolestart for hørselshemmede