• 738 millioner kroner til høreapparater 
  • 310 millioner til tilpasningskurs og andre tjenester for bedring av funksjonsevnen 
  • 130 millioner til tolketjenester under arbeid og utdanning
  • 100 millioner kroner til habilitering og rehabilitering i kommunehelsetjenesten 
  • To millioner til HLFs hørselshjelperordning 

 

Dette er noen av nøkkeltallene innen hørselsfeltet som er bakt inn i statsbudsjettet for 2019. Blant de mest positive postene er en volumøkning på fire prosent til høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler.

- I en tid med stadig flere eldre og unge med hørselsutfordringer er det en viktig kampsak for HLF at retten til gratis høreapparater videreføres, påpeker forbundsleder Buan. 

Hva blir igjen til hørsel?

Som et ledd i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017– 2019 økes kommunenes frie inntekter med 100 millioner kroner. Fra 2020 skal alle norske kommuner ha egen ergoterapeut, og i mange kommuner fungerer ergoterapeuter som hørselskontakter. 

- En økning av frie midler på 100 millioner betyr ikke nødvendigvis at tjenestetilbudet til hørselshemmede blir bedre, så lenge kommunene selv kan bestemme. Vi savner derfor sterkere føringer for disse midlene, slik at hørselsomsorgen får prioritet, sier Buan.  

En annen pengepott som foreslås videreført er tilskudd for å øke kompetansen hos kommunale syns - og hørselskontakter. Forutsetningen for å få tilskudd er at kommunene må synliggjøre at de samarbeider med brukerorganisasjoner som driver med likemannsarbeid, slik HLF gjør.

Hørselsplan og skole

Når det gjelder enkeltsaker og enkeltposter er Buan fornøyd med forslagene som ligger inne i 2019-budsjettet. Han er glad for at tilskuddet til Briskeby videregående skole for hørselshemmede opprettholdes på omtrent samme nivå som i 2018. 

Det han og HLF savner er en mer helhetlig satsing på hørselsomsorg. Hørselstap er en folkehelseutfordring, og HLF har lenge etterlyst en nasjonal plan for hørselsfeltet, slik at myndighetene kan tilby gode tjenester og tiltak for morgendagens hørselshemmede.

- Vi ønsker også en langt sterkere satsing på universell utforming, spesielt av skolebygg. Dette er en av faktorene som kan bidra til at hørselshemmede elever får bedre læringsutbytte og en bedre skolehverdag. Vi har mange viktige saker å kjempe for framover, fastslår Buan.