I en høring i Stortinget sa HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og politisk sjef Merete J. Orholm at hørsel må løftes inn i meldingen som Helse- og omsorgsdepartementet la frem rett før påske. 

-Tidligere folkehelsemeldinger tar høyde for at hørselsutfordringer er en folkehelseutfordring. Denne gjør det overraskende ikke, sier Venås.

Hørsel må med

Hørsel er bare nevnt i to enkle setninger i meldingen, hvor det står at eldre med hørselsutfordringer kan oppleve ensomhet og at støy kan påvirke helsen gjennom hørselsskader.

-Hørselsutfordringer og hørselsproblematikken må løftes inn i arbeidet med å bedre folkehelsen til den norske befolkningen, og bli en del av arbeidet med en bedre folkehelse. Det må også utarbeides en hørselsplan som tydeliggjør dagens utfordringer og fremmer tiltak for å møte fremtidens behov, sier Venås.

Under høringen ble det understreket at hørselsutfordringer har betydning for livskvalitet, psykisk helse og deltakelse i samfunnet, og at hørselsutfordringer også er en skjult årsak til andre plager som muskel- og skjeletthelse.

Alarm fra WHO

I Norge har rundt 730.000 voksne et hørselstap, og cirka 800.000 lever med tinnitus – flere i kombinasjon med hørselstap. 300.00 nordmenn har høreapparat, og antall vil øke raskt med en aldrende befolkning.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ubehandlet hørselstap i voksen alder vil rykke opp fra femtende til syvendeplass over verdens globale helseproblemer. WHO understreker også at én krone investert i hørselsomsorgen, vil gi 30 kroner tilbake.

Bedre livskvalitet

Norge har tre nasjonale folkehelsemål som det er bred tverrpolitisk enighet om.

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller.
  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

-Arbeidet med god hørselshelse vil fremme disse målene og bidra til en høyere livskvalitet og en frisk befolkning, sier Venås.

Ja takk, begge deler

Kristelig Folkepartis leder og stortingsrepresentant Olaug Bollestad spurte under høringen om HLF ønsket en hørselsplan som en del av folkehelsemeldingen eller separat.

Til det svarte Venås ja takk, begge deler.

-For at hørselsutfordringer skal anerkjennes som en folkehelseutfordring, må hørsel være en del av folkehelsestrategien. Det vil da utløse nødvendige politiske prioriteringer og økonomiske ressurser fra stat til kommune.

-I tillegg må det også utarbeides en hørselsplan som ser hørselsområdet under ett og i sin helhet. For eksempel er ventetidene ved hørselsklinikkene altfor lange, opp mot ett år flere steder. Det kan igjen få konsekvenser for yrkesdeltakelse. Så en hørselsplan må også inneholde tiltak for å motvirke ventetider i spesialisthelsetjenesten, sa Inger Helene Venås.