I forbindelse med omlegging av Statped har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere framtidige behov for kompetansetjenester hos hørselshemmede elever i videregående opplæring, som ikke bruker tegnspråk. I dag leveres disse tjenestene av Statped og HLF Utvikling/Hørselspedagogene (se faktaboks).

VIKTIG KUNNSKAP. HLF skal bidra med viktig kunnskap om opplæringssituasjonen for hørselshemmede elever i videregående skole, sier daglig leder Morten Buan i HLF Utvikling Morten og teamleder Stina Helmen i Hørselspedagogene. Foto. Tor Slette Johansen
VIKTIG KUNNSKAP. HLF skal bidra med viktig kunnskap om opplæringssituasjonen for hørselshemmede elever i videregående skole, sier daglig leder Morten Buan i HLF Utvikling Morten og teamleder Stina Helmen i Hørselspedagogene. Foto. Tor Slette Johansen

Ung-Hunt

Kartleggingen skal skje i Trøndelag kommune, hvor de store hørselsundersøkelsene i Trøndelag – senest Hunt 4 som kom i fjor – har dannet det statistiske og faktiske grunnlaget for hvordan hørselsfeltet i Norge har utviklet seg.

Det er HLF som finansier undersøkelsen, med NTNU, HLF Trøndelag og lokale hørselsfaglige ressurspersoner som dialogpartnere.

Denne kartlegging vil være en del av faktagrunnlaget som Utdanningsdirektoratet vil legge til grunn i sin endelige tilrådning til departementet innen utgangen av 2024.

Ønsker oversikt

Dette ønsker undersøkelsen å få svar på i Trøndelag:

*Antall elever/lærlinger med hørselsutfordringer i skoleåret 2022/23

*Behov for statlige støttetjenester;

     -Veiledning og kurs for elever, som mestringskurs, fagspesifikke kurs og karriereveiledende kurs

     -Veiledning og kurs til ledelse, pedagogisk personale, PPT og opplæringskontor

-Vi har tro på at vår undersøkelse vil gi en god oversikt over dagens situasjon for hørselshemmede elever i videregående skole på landsbasis, og dokumentere behovet for tjenester i årene som kommer, sier Buan.

I tillegg gjennomfører HLF Utvikling en brukerundersøkelse for ungdom i alderen 16-35 år. Dette vil gi oss et godt grunnlag til å uttale oss om hva ungdom med nedsatt hørsel har behov for i skolehverdagen.

Usikker framtid

Statped omorganisering sin virksomhet etter pålegg fra Kunnskapsdepartementet, og skal spare inn flere hundre millioner kroner. I disse dager legger de fram et forslag om hvordan elevkursene skal organiseres og hvem som skal få tilbud om kurs.

-Det er viktig for oss å få beskrevet hvilke behov som finnes og hvilke konsekvenser en nedbygging eller bortfall at Statspeds tilbud vil få for hørselshemmede elever som ikke bruker tegnspråk.

-Vi må ikke glemme at hørselshemming er et usynlig handikap, og at det av ulike grunner dessverre er få som roper høyt og krever sin lovmessige rett til tilrettelagt undervisning. Samtidig vet vi at hørselskompetansen er så som så i fylkeskommuner og kommuner. Så faren for at mange elever faller mellom to stoler, er stor, sier Buan.

HLF har gode tilbud

Han understreker at HLF med sin årelange erfaring fra Briskeby videregående skole og Hørselspedagogenes mangeårige utadrettede virksomhet, har de beste forutsetninger for å vurdere situasjonen og å bidra med spredning av kompetanse både til elever og skoleeiere.

-Uansett hva Statped lander på, kommer vi til å bygge videre på våre tilbud til hørselshemmede elever i videregående opplæring og å overføre nødvendig kompetanse til de som skal veilede elevene lokalt, sier Morten Buan og Stina Helmen.