Nizar lærer fire språk

Hverdagen hjemme hos familien Gardner-Taha i Lindesnes ligner på mange måter den andre småbarnsforeldre har. Men én aktivitet har vært prioritert ekstra høyt helt siden Nizar fikk høreapparat to og en halv måned gammel: Språkstimulering.

- Uansett hvilke aktiviteter vi driver med har vi vært ekstra opptatt av å gi Nizar et rikt språkmiljø og så gode kommunikasjonsferdigheter som mulig, forteller foreldrene Elie Gardner og Ziad Taha. 

I november 2022 fikk sønnen operert inn cochleaimplantat (CI) på Rikshospitalet. Da fikk de tilbud om ett års digital veiledning med språkmodellen auditiv verbal terapi (AVT). (Se fakta under). Metoden gir foreldre strategier for å styrke barnets lytteferdigheter og talespråklige utvikling.

Den skreddersydde språkoppfølgingen med audiopedagog Charlotte Caspari har hovedsakelig skjedd digitalt. Annen hver uke har foreldrene koblet opp et nettbrett før lek og andre hverdagsaktiviteter med Nizar.

30 mil unna har «språktrener» Caspari sittet og observert, notert og lyttet. Etter de 60 minutter lange videomøtene har foreldrene logget seg inn på helsenorge.no for å lese Casparis observasjoner og innspill.

For oss har AVT-prosjektet vært et fantastisk tilbud

- I disse rapportene har hun for eksempel skrevet noe om Nizars uttalelse av lyder og enkeltord, slik at vi kan trene ekstra på disse. Det er ikke alltid vi foreldre hører dette så tydelig selv, sier mamma Elie og fortsetter:

- For oss har AVT-prosjektet vært et fantastisk tilbud. Vi har ikke kommunal audiopedagog her i Lindesnes, derfor har denne oppfølgingen vært ekstra viktig og et godt supplement til hjelpen vi får i kommunen. Som foreldre har vi lært enormt mye om hvordan vi skal skape et godt lydmiljø og gode lytteforhold hjemme og ute. Ikke minst har vi lært metoder for språktrening og hvordan vi kan hjelpe Nizar med å øke ordforrådet sitt.

Og ordene har bokstavelig talt kommet trillende og på flere språk. Mens Ziad snakker arabisk med sønnen, bruker Elie sitt morsmål, som er engelsk. I barnehagen snakker Nizar norsk. Han ble tidlig introdusert for tegn-til-tale-metoden, og nå får han tegnspråkopplæring i barnehagen. Også foreldrene har lært tegnspråk gjennom Statpeds foreldrekurs.

Nizar virker fornøyd og veksler fint mellom de fire språkene

- Vi var litt spente på om denne miksen av språk ville skape forvirring, frustrasjon eller forsinket språkutvikling. Det har heldigvis ikke skjedd. Nizar virker fornøyd og veksler fint mellom de fire språkene, alt etter hvem han snakker med. Vi har fått beskjed om at han nå har talespråk på samme nivå som hørende barn, forteller foreldrene.

Din Hørsel har holdt kontakt med familien i nesten ett år og fikk være med da Nizar hadde CI-kontroll på Rikshospitalet i januar. Dette ble hans siste AVT-time med Caspari, eller Charlotte, som familien kaller henne. Tillitsfullt følger Nizar henne fra venterom til kontor, og han lyser opp når hun tar frem bøker, leker og figurer. Snart er lekesamtalen i full gang. Caspari legger merke til alt fra Nizars hørsel og uttale til ordforråd og stemmebruk. Etter endt kontroll skal hun lage en sluttrapport med kartlegging av Nizars språk og utvikling.

Siden 2021 har Caspari og to andre audiopedagoger tilbudt digital AVT-oppfølging til et 50-talls CI-opererte barn fra hele landet.  

- Målet er å komme i gang så tidlig som mulig og gi foreldre best mulig kunnskap for å styrke barnas språkutvikling. Slik kan vi bidra til å tette språkgapet til jevnaldrende barn. Mange hørselshemmede barn som CI-opereres tidlig og får tett oppfølging kan nå normalområdet for språk allerede i to-tre årsalderen. Noen bruker lengre tid. Med AVT kan vi følge utviklingen tett og vurdere mål hele veien, sier Caspari.

Vi bestemte oss allerede før fødselen at barnet vårt skulle være flerspråklig

Hun var den første audiopedagogen som ble sertifisert som AVT-instruktør i Norge. Fordi hun tilfeldigvis også har engelsk som morsmål, har hun kunnet følge opp Nizar både med engelsk og norsk talespråk. Det har vært ekstra bonus for foreldrene.

- Vi bestemte oss allerede før fødselen at barnet vårt skulle være flerspråklig. At Nizar ble født med en hørselshemming, endret ikke på dette. Da vi forsto at han har et alvorlig hørselstap, som vi ikke vet hvordan vil utvikle seg, ønsket vi at han også skal få lære tegnspråk. Da kan han selv bestemme om han vil ha talespråk eller tegnspråk som morsmål. Eller begge, sier Elie.

Caspari opplyser at AVT-teamet på Rikshospitalet har flere flerspråklige barn under oppfølging, fordi en eller begge foreldrene har andre morsmål enn norsk.

- Det er også en del foreldre som kommer i gang med tegnspråk samtidig som de får AVT-oppfølging. Selv om vår foreldreveiledning konsentrerer seg om lyd og talespråk, har vi ikke noe imot at foreldre også velger tegnspråk. Det viktigste er at foreldre og andre rundt barna bygger videre på det språket barnet har etter at vårt tilbud er over, sier Caspari.

Lek og læring

Hun understreker også verdien av tidlig innsats.

- Det er er viktig å stimulere hørselsnervebanene så tidlig som mulig med lyd, slik at barnet får en god talespråklig utvikling. Å kunne oppfatte lyder, alt fra miljølyder til stemmer, er viktig for å kunne kommunisere og delta i lek og sosiale samspill. Vi vet fra tidligere forskning at barn som ikke får tidlig språkstimulering, kan miste viktige sosiale ferdigheter, og de kan få utfordringer med læring. Tidlig innsats og klare mål er viktig, enten barnet er i et talespråklig eller tegnspråklig miljø.

Rikshospitalet tilbyr i dag AVT-oppfølging til alle foreldre med småbarn som får CI-operasjon. Rikshospitalet er nasjonalt behandlingssenter for denne pasientgruppen, derfor kommer barn fra hele landet hit til utredning, operasjon og etterkontroll.

Marte Myhrum, forskningsgruppeleder for CI, hørsel og ørekirurgi ved Rikshopitalet, sier dette gir en unik mulighet til å følge barnas talespråkutvikling og veilede foreldrene.

- Det er den enkelte kommune som har ansvar for å følge opp barn med hørselstap. Vi vet at lytte- og talespråkoppfølgingen barna får i hjemkommunen, kan variere fra sted til sted. Dette er noe av bakgrunnen for at vi ønsker å være tettere på, slik at alle barn med CI kan få et likt tilbud hos oss, uansett bosted. 

Myhrum var prosjektleder for «Talespråklig habiliteringspakke med digital oppfølging», som var forløperen til dagens AVT-tilbud. Både Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Statped var samarbeidspartene i pilotprosjektet.

HLFs mål er at norske barn skal få AVT-oppfølging i flere år, slik danske barn får. I fjor kom en undersøkelse blant hørselshemmede barn i Danmark, som viser at 84 prosent av dem oppnår like godt talespråk som andre barn på samme alder med hjelp av denne metoden.

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås omtaler Rikshospitalets AVT-tilbud som avgjørende for god språkutvikling for barn som får CI.

- Vi vet likevel at mange flere har behov for språkveiledning, også foreldre til barn med høreapparat. Målet bør være en nasjonal satsing der alle hørselshemmede barn og foreldre får tilbud om tale- og lyttetrening. AVT-løpet man har i Danmark er en god modell. Der får alle foreldre tilbud om AVT til barnet er seks år. Her har de også et tilbud til barn med CI fra seks til 18 år, sier Venås.

«All time high» for CI-operasjoner

Snakk med barna om følelser