NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen er klar på at statskanalen har en vei å gå for å sikre lik tilgjengelighet for alle. 

-Vi tekster i dag alle sendinger på direkte-TV gjennom hele døgnet og nettvideoer som legges ut. 

-Hva med teksting av strømmetjenester, som for eksempel pressekonferanser?

- I løpet av 2022 regner vi med å få direktetekstingen også på internett i NRK TV.  Det ser vi veldig frem til, sier Antonsen.  

NRK viser vei

HLF er veldig glad for at NRK igjen viser vei for et universelt utformet medietilbud.

-Dette er en politisk seier for HLF. Vi har jobbet lenge med denne saken som betyr så mye for så mange, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.

-Direkteteksting av mediesendingene på strømmetjenestene har vært savnet av mange, og skapt et utenforskap for de som har utfordringer med hørselen. Under pandemien var dette veldig sårt da ikke alle fikk tilgang på pressekonferanser fra regjeringen når de så sendingene via internett på mobil eller andre digitale enheter. Det å ikke ha tilgang til samme informasjon som andre er med på å skape unødig bekymring, sier Orholm.

Ytringsfrihet, Orholm, NIM
EN SEIER. HLFs politiske sjef Merete J. Orholm er veldig fornøyd med at NRK nå skal tekste sine nettbaserte direktesendinger. HLF har lenge kjempet for å få dette på plass. Foto. Bjørg Engdahl

Et signal til andre kanaler

HLF mener NRKs grep sender et signal om at det er mulig også for andre kanaler å gjøre det samme.

-Det kreves at viljen er til stede og at de ikke gjemmer seg bak at det tilfører virksomheten en uforholdsmessig byrde, slik unntaket i web-direktivet tar høyde for når det gjelder teksting.

-Rask teknologisk utvikling og demokratisk nytte av tekst i sanntid må vektes høyere. Vi er i en situasjon hvor direkteteksting er den eneste måten å sikre hørselshemmede likestilt tilgang til nødvendig informasjon, sier Orholm.

Større mangfold 

NRK satser videre på universell utforming av sine tjenester, og etablerer nå et eget teknisk team for tilgjengelighetstjenester. Det vil si teksting, tegnspråktolking, synstolking og lydtekst, tjenester som NRK leverer for å bedre tilgjengeligheten for mennesker som lett faller utenfor

Mangfoldprosjektet som nå settes i gang, omfatter gruppene flerkulturelle, funksjonshemmede, språk og kjønn og LHBT+, ofte omtalt som minoritetsgrupper. 

-Dette er grupper vi av erfaring vet kan falle mellom flere stoler. Skal vi sikre at våre tjenester og vårt innhold kan brukes av alle, uavhengig av syn, hørsel og kognitive ferdigheter, må vi også inkludere tilgjengelighet og universell utforming fra start i prosjekter, produksjon og produkter, sier Antonsen. 

Trenger ny erfaring 

-Vi er opptatt av at mangfold skal prege vår virksomhet. Det skal speile både innhold og produksjon, men også vår organisasjon. Vi ønsker ganske enkelt flere ansatte som lever med en funksjonsnedsettelse. De har erfaring, kompetanse og perspektiver som vi sårt trenger for å nå frem til det store mangfoldet i Norge. 

-Derfor ønsker vi at funksjonshemmede søker på en nyopprettet stilling som backendutvikler, og også andre jobber som blir lyst ut. De har en egen kompetanse som vil komme både NRK, seerne og lytterne til gode. Jeg kan love at søkerne vil bli behandlet på lik linje med alle andre, sier Antonsen. 

Klager hjelper

NRKs nye tekniske team vil i første rekke jobbe med teksting, tegnspråktolking og synstolking.  

-Så det blir ikke noe nytt om bakgrunnsstøy og andre forstyrrelser som spesielt hørselshemmede plages med? 

-Nei, for så vidt ikke. Bakgrunnsstøy er det en del som klager på, og det jobber vi kontinuerlig med. Men vi trenger seernes og lytternes hjelp. Oppfatter de programmer som vanskelig tilgjengelig, er det viktig at de tar kontakt og forteller oss hvilke programmer de er misfornøyd med. Da tar vi det opp med de som lager programmene, sier Siri Antonsen.