Like muligheter for utdannelse?

Av Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 

Debatten om mulighet til utdannelse for alle har pågått lenge, med stor oppmerksomhet rettet mot at karakterer og suksess i skolen ofte er forankret i sosioøkonomisk bakgrunn. I skyggen av denne debatten glemmes en gruppe - elever med nedsatt funksjonsevne og deres utdannings- og arbeidsmuligheter.

Tallene er sjokkerende og alarmerende. Statistikken avslører at hele 64 prosent av elever med nedsatt funksjonsevne ikke fullfører videregående skole. Det store frafallet i denne gruppen gir opphav til en alvorlig likestillingsutfordring, noe som sjelden får den oppmerksomheten den trenger.

En nylig kartlegging av tjenester for ungdom med nedsatt hørsel i videregående skoler i Trøndelag har vist at systemet er preget av omfattende svikt. Dette speiles i manglende registrering av elever med nedsatt hørsel, dårlig samarbeid mellom relevante aktører, mangel på nødvendig hørselskompetanse og en generell mangel på informasjonsflyt til de rette instansene. Dette er en systemsvikt som rammer sårbare elever og legger byrden på dem og foreldrene.

Vi ser at elever med nedsatt hørsel ikke blir tilbudt de samme mulighetene som deres jevnaldrende. Den manglende tilretteleggingen skaper en urettferdig startlinje, det er uakseptabelt. Skolens ansvar overføres i mange tilfeller til elevene, som deretter må kjempe en ensom kamp for suksess i både skolen og det fremtidige arbeidslivet.

Fullføring av videregående opplæring er en nøkkel for å komme inn i arbeidslivet. Det gir et solid fundament for høyere utdannelse, en karriere i arbeidslivet og deltakelse i samfunnet. Likevel ser vi altfor mange unge med nedsatt funksjonsevne faller fra. Dette har konsekvenser som ikke bare berører individene, men også samfunnet som helhet. Ifølge Senter for økonomisk forskning kunne samfunnet spare milliarder hvert år ved å øke andelen som fullfører videregående opplæring fra 70 til 80 prosent. Dette alene burde være grunn nok til å prioritere elever med nedsatt funksjonsevne høyere.

Vi kan ikke lenger se bort fra realiteten. Det er på tide å styrke hørselskompetansen i skolen og tilby tilgjengelige tjenester for elever med nedsatt hørsel. Dette er avgjørende for å skape like muligheter i utdanningssystemet.

Hørselspedagogene er et nasjonalt tilbud, som får midler fra Kunnskapsdepartementet, og gir hørselsfaglig tjenester til elever og fagpersoner rundt eleven i videregående opplæring. De har også oppmerksomhet på de sårbare overgangene mellom utdanningsnivåene, mye glipper gjerne her. Erfaringer fra tilbudet Hørselspedagogene gir har vist vei i hvordan hørselskompetanse kan integreres i utdanningsløpet. Med god hørselsfaglig kompetanse gir de råd og veiledning om tilpasset undervisning og støtte til elever, lærlinger, studenter og fagpersoner som skal tilrettelegge. En slik tilnærming gir nødvendig kunnskap om nedsatt hørsel og hvordan man kan håndtere utfordringene. Dette legger grunnlaget for suksess i skolen og senere i arbeidslivet.

Utdanning er ikke bare en rettighet, det er en nøkkelfaktor for individuell vekst, samfunnsutvikling og økonomisk fremgang. Vi må handle nå, for en fremtid der alle har like muligheter til utdannelse og suksess.

Vi står ved et veiskille. Andre undersøkelser bekrefter utfordringene som Trøndelagsundersøkelsen avdekker. Det må tas tak i dette nå. Statped er i omstilling og til neste år skal Kunnskapsministeren ta stilling videre overordnet struktur når det gjelder tjenester på hørselsfeltet.  Hørselshemmedes Landsforbund har en klar melding i dette: Hørselskompetansen må økes, og tjenestene må være tilgjengelige der elevene bor. Først når vi har rettet opp i denne mangelen, kan vi begynne å snakke om reell likeverd og lik muligheter til utdannelse. Vi mener Hørselspedagogene vil ha en sentral rolle her.

Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Denne kronikken ble først publisert i utdanningsnytt.no