Et flertall i Stortingets justiskomité vil ha FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) innlemmet i norsk lov. Hørselsforbundet jubler.
En mangeårig kamp for å få lovfestet FN-konvensjonen ser nå ut til å ende med seier når Stortinget behandler saken 9. desember. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti danner flertallet i komiteen. SV og Venstre har programfestet at de vil ha CRPD inn i menneskerettsloven, og Rødt støtter forslaget. Fremskrittspartiet og Høyre sier nei.
Stor gruppe
FN-konvensjonens mål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter.
- Dette handler om en stor gruppe i samfunnet vårt og omfatter mange av oss, enten man har nedsatt hørsel, sitter i rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser. Det er viktig at deres retter både respekteres og tas vare på, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la frem sitt forslag tidligere i år.
Hørselsforbundet med sine 70.000 medlemmer representerer alene over én million mennesker som har nedsatt funksjonsevne i form av ulike hørselsutfordringer.
![]() |
| EN STYRKE. Forbundsleder Bjørn-Tore Lunde i Hørselsforbundet sier CRPD vil styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Foto: Tor Slette Johansen |
Hørselsforbundet jubler
I Hørselsforbundet er det jubel.
- Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er noe Hørselsforbundet har jobbet for i mange år. Vi er svært glade for at det endelig ser ut til å være flertall for dette i Stortinget, sier forbundsleder Bjørn-Tore Lunde i Hørselsforbundet.
- Dette er avgjørende for å anerkjenne og ikke minst sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil sende et tydelig signal om at disse menneskerettighetene er like viktig som andre.
- Dessverre opplever våre medlemmer daglig hindringer i å kunne delta i barnehagen, skolen, utdanning, arbeidslivet og sosiale arenaer. Dette fører til utenforskap, psykisk uhelse og forhindrer aktiv deltakelse i eget liv.
- Ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven legges det føringer for arbeid og beslutninger på nasjonalt, kommunalt og brukernivå. Det vil bidra til en reell styrking av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier Bjørn-Tore Lunde.
Ulike syn
Stortingets justiskomité gjennomførte i høst høringer hvor blant andre Hørselsforbundet fikk fremme sine synspunkter. I komiteens merknader som følger med flertallsforslaget fremmes det mange og varierte synspunkter, som altså ender opp med at flertallet vil inkorporere konvensjonen.
Fremskrittspartiet og Høyre danner alene mindretallet, og viser til at Norge allerede i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen og allerede er forpliktet til å etterleve kravene i konvensjonen. De mener også at CRPD vil ha stor betydning for kommunenes økonomi og muligheten for prioritering mellom viktige formål og at dette kan svekke kommunenes selvstyre.
Lang prosess
Hørselsforbundet har arbeidet med denne saken i mange år med politiske innspill og deltagelse i mange høringer, alene og i nært samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Dette har skjedd på de 18 årene etter FNs vedtak:
- 2006 FNs generalforsamling vedtar konvensjonen.
- 2008 Konvensjonen trer i kraft.
- 2013 Norge ratifiserer konvensjonen.
- 2015 Norges første rapport om implementeringen av konvensjonen sendes til FN-komiteen som overvåker konvensjonen.
- 2019 CRPD-komiteen kommer med sine anbefalinger til Norge.
- 2022 Regjeringen setter ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan konvensjonen skal innlemmer i norsk lov.
- 2024 Ekspertutvalgets utredning overleveres kultur- og likestillingsministeren i januar. Departementet sender utredningen på høring i mars.
- 2025 I februar bestemmer regjeringen at konvensjonen skal inkorporeres i norsk lov, og sender forslaget til Stortinget for behandling 29. august. Justiskomiteens flertall innstiller i desember på at konvensjonen skal inn i norsk lov.
- 9. desember skal Stortinget avgjøre saken.





