Er du venn eller uvenn med teknologien?

Å begynne med høreapparat kan være et sjokk ikke bare for ørene, men også for hjernen som skal inn i en verden av ny teknologi og fremmedord. Plutselig skal du forholde deg til teleslynger, trådløs streaming, sensorer, apper og bluetooth.   

Audiograf Eiolv Stornes ser at særlig eldre sliter når høreapparater skal byttes ut eller de skal prøve ut høreapparat for første gang. Han jobber ved Høresentralen på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, og hovedvekten av pasientene er i alderen 65 til 90 år.

Han anslår at pasientene har et femtitalls ulike høreapparattyper å velge mellom fra leverandørene som det offentlige har avtale med. Den enkeltes hørselstap, ønsker og livssituasjon er avgjørende for hvilket høreapparat som blir valgt. Noen ganger kan nedsatt motorikk og syn begrense valgmulighetene, andre ganger kan teknisk kompetanse være en begrensende faktor. Hva slags mobiltelefon pasienten har gir ofte Stornes og hans kolleger en pekepinn.

- Hvis du har en gammel Doro-mobil som du kun klarer å ringe med, har det lite hensikt å starte med avansert utstyr og appstyrte funksjoner på høreapparatet. Dersom de tekniske barrierene blir for store, øker risikoen for at høreapparatet blir liggende ubrukt, sier Stornes.

Les hva vi kan forvente av ny høreapparatteknologi de neste årene

Ubrukt i seks måneder

En undersøkelse gjort av hans kollega, audiograf og audiopedagog Jorunn Solheim i 2017, viste at 15, 5 prosent av brukerne ikke hadde begynt å bruke sine nye høreapparater seks måneder etter utdeling. Ti prosent brukte dem mindre enn én time per dag. Problemer med håndtering av høreapparatet, lydvansker og trøbbel med propper og domer, var de tre vanligste årsakene.

Oppegående eldre

-Det å ha barn eller partnere som kan bistå hvis man strever med utstyret, kan være avgjørende for eldre i oppstartfasen. Det kan være en fordel å være teknisk interessert selv også, men det er ingen forutsetning for å ha nytte av moderne høreapparater. Egeninnsats og motivasjon er like viktig, sier Stornes, som noen ganger lar seg imponere over hvor digitalt oppegående mange av de eldste høreapparatbrukerne er. Med eller uten hjelp fra pårørende.

-For en stund siden hadde vi en dame på høresentralen på over 90 år som med største selvfølge betale parkeringen sin via mobilapp på mobilen. Hun pleide også å spille Pokemon-spill med barnebarnet på mobilen, forteller Stornes.

Å beherske ny teknologi gir ikke bare hørselsgevinst ved valg av høreapparat. Blant eldre generelt ser forskerne at teknologikompetanse kan forebygge sosial isolasjon og ensomhet. Men, understreker de; tilpasset opplæring er viktig fordi de teknologiske ferdighetene varierer.

Dette bekreftes i undersøkelsen «Sosial digital kontakt – mobilisering mot ensomhet blant eldre», der forskerne Inger Marie Holm og Asbjørn Fagerlund ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har intervjuet kursholdere og deltakere på kurs i regi av frivillige organisasjoner.

- Det fins 80-åringer som er racere på Facebook og sosiale kanaler, og 60-åringer som overhodet ikke er fortrolige med teknologi. Eldre trenger kurs der de kan stille de «dumme» spørsmålene. Ny kunnskap er ferskvare, derfor er det viktig med repetisjoner og tilgang på hjelp etter kursene, sier Holm om undersøkelsen som er forankret i Nasjonalt velferdsteknologiprogram med samarbeidspartnerne KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet.

Redsel for å gjøre feil, skepsis mot sosiale medier og usikkerhet knyttet til egen evne til å lære noe nytt, er ifølge Holm typiske barrierer blant eldre som skal lære ny teknologi.

- I fremtidig forskning om eldre og teknologi kunne det vært interessant å inkludere hørselshemmede spesielt. Er de flinkere enn andre til å tilegne seg ny teknologi, fordi de er ekstra avhengige av teknologien for å kunne kommunisere? spør Holm, som tror mulighetene for sosial digital kontakt og økt bruk av skriftlig kommunikasjon må være en stor gevinst.

Les om ny mobilapp som gjør tale om til tekst