Reaksjonene er sterke i HLF etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet la frem sin tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett.

Tolken en døråpner

Den borgerlige regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å sette av 23,7 millioner kroner til å styrke tolkeområdet for døve og hørselshemmede med inntil 25 nye tolkere. Den satsingen skroter regjeringen.

-Vi er rett og slett forbanna. For mange er skrivetolken døråpneren til samfunnsdeltakelse. Dette er å gå til angrep på hørselshemmede i Norge, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

Kurs må avlyses

Mangelen på skrivetolker ble ytterligere dokumentert senest denne uken da HLF måtte avlyse et lenge planlagt kurs til helgen om interessepolitisk arbeid og kommunikasjon med deltakere fra hele landet, fordi en tolk ble syk, og tolketjenesten ikke greidde å skaffe vikar.

HLF får jevnlig tilbakemeldinger fra medlemmer og lokallag som ikke får tolker til ulike typer arrangementer, både i private, sosiale og mer offentliuge sammenhenger.  

Koster lite, betyr mye

Høyres Henrik Asheim, som nå er medlem i arbeids- og sosialkomiteen og før regjeringsskiftet var forsknings- og høyere utdanningsminister, synes det er overraskende at regjeringen velger å skrote et så viktig tiltak for hørselshemmede.

-I et budsjett på over 1600 milliarder kroner er ikke 23,7 millioner en stor del av kaka, men det betyr utrolig mye for de som trenger denne typen tjenester.

Dobbelt usosialt

-Dette er et dobbelt usosialt kutt. Det betyr at vi ikke får utdannet de 25 ekstra tolkene som Solberg-regjeringen la opp til, men det betyr også at det blir vanskeligere for hørselshemmede å ta del i samfunnet på lik linje med andre, sier Asheim.

-Smålig

-Tolkene er folk som hjelper hørselshemmede å gjøre helt hverdagslige ting vi andre tar for gitt. Jeg synes det er smålig av regjeringen å nedprioritere denne gruppen.

-Et av de viktigste tiltakene til Høyre i regjering var inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb. Dette kuttet viser med all tydelighet at å få grupper som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet inn i jobb, ikke ser ut til å ha en like høy prioritet for denne regjeringen, sier Henrik Asheim.