«Er du glad, sosial og ikke minst handy?» Slik søkte sykehjemmet etter en ny vaktmester i mars i fjor, skriver Handikapnytt.

En 44 år gamle kvinne mente hun var kvalifisert og søkte jobben. Og det mente arbeidsgiveren at hun kunne være, og kalte henne inn til et intervju.

Fikk jobbtilbud

I førstegangsintervjuet stilte daværende vaktmester og sykehjemsbestyreren spørsmål om kvinnens nedsatte hørsel og om cochleaimplantatet som hun bruker.

Kvinnen fortalte at hun kommuniserer godt muntlig, behersker elektroniske hjelpemidler og kommuniserer skriftlig uten problemer. Men cochleaimplantatet gjør imidlertid telefonsamtaler vanskelig.

Senere våren 2020 ble hun innkalt til andregangsintervju. Der var hørselshemmingen ikke tema i det hele tatt, og kort tid etter fikk hun en e-post med tilbud om jobben. Hun takket ja samme dag.

Trakk så tilbudet

Men noen få dager etter kom en ny e-post fra sykehjemsbestyreren. Der fikk kvinnen beskjed om at ansettelsen var trukket tilbake. Begrunnelsen var at også HR-lederen og eiendomssjefen ville være med og intervjue henne.

Hun ble innkalt til et tredje intervju, der også de to var til stede.

Og da var det 44-åringens nedsatte hørsel det handlet om. Hun ble blant annet spurt om når hun ble døv, hvordan hun kunne kommunisere med andre, og om hun kunne snakke i telefonen.

Fem dager etter fikk hun beskjed om at hun ikke hadde fått jobben likevel. To måneder senere ble stillingen utlyst på nytt, med samme tittel som sist. En annen person ble ansatt i jobben.

Kvinnen mener hun ikke fikk jobben på grunn av hørselshemmingen, og tok saken til Diskrimineringsnemnda.

Ny begrunnelse

Men arbeidsgiveren gir en annen forklaring. Via advokaten som representerte dem i nemnda, tar man selvkritikk for ansettelsesprosessen, men hevder den skyldes feilvurderinger av kvinnens kompetanse.

En korrekt gjennomført prosess ville medført at hun aldri ville blitt tilbudt jobben basert på en vurdering av kandidatenes kompetanse, hevder arbeidsgiveren. Og at forskjellsbehandlingen uansett er lovlig fordi det å kunne snakke i telefon er helt nødvendig i stillingen for å kommunisere med beboerne.

Nemnda: Diskriminering

Nemnda kom i sin behandling til at kvinnen ble diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse i ansettelsesprosessen og mener det er overveiende sannsynlig at det er hennes hørselshemming som er den egentlige årsaken til at hun likevel ikke fikk jobben.

Nemnda mener også at det finnes mange nok alternativer til kommunikasjon som ikke gjør det nødvendig å forskjellsbehandle kvinnen på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Kvinnen krevde erstatning. Det mener nemnda at det ikke er grunnlag for å gi. Men hun ble likevel tilkjent 40.000 kroner i oppreisning, skriver Handikapnytt.

Dette er CI

  • Cochleaimplantat er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale. Det er et alternativ for personer som ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat, ifølge Oslo universitetssykehus.
  • Du kan lese mer om CI på hlf.no.