Svein vil være til hjelpe for andre

Han omtaler tinnitus som kameraten sin med stor T. Lyden, som minner om støy fra en radio som står midt mellom to kanaler, har han levd med i over 20 år. Beskjeden fra legen den gangen var at «Dette kan ingen hjelpe deg med».

- Nå har jeg plassert Tinnitus der nede ved bordenden, så kan vi to sitte her oppe og snakke. Det er sånn jeg tenker. Du må bli venn med tinnitusen din for å få kontroll på den, forklarer Svein Erik Løkke, som er nestleder i HLF Moss og omegn.

Jeg føler og tror mine erfaringer kan være til nytte for andre som sliter. 

Din Hørsel treffer ham på kafé et par uker etter han holdt foredrag om sitt samliv med Tinnitus på Moss bibliotek. Det er ikke første gang han deler sin historie om hvordan han har lært å få en god hverdag til tross for kranglete hørsel. Etter at han ble aktiv i HLF, har han fylt mange saler på Østlandet.

- Jeg føler og tror mine erfaringer kan være til nytte for andre som sliter. Å kunne hjelpe andre er min viktigste motivasjon. Jeg har selv fått så god hjelp at jeg ønsker å gi noe tilbake.

Svein kommer fra en familie med dårlige hørselsgener, som han kaller det. Han var sju år da han begynte med høreapparat. Det brukte han kun i klasserommet, fordi han var flau.  

- At jeg ikke brukte høreapparatet i skolegården eller på fritiden fikk sosiale konsekvenser. Om jeg ikke ble direkte mobbet, så ble jeg ignorert i mange situasjoner. Fotballbanen ble heldigvis en arena jeg kunne hevde meg på, forteller Svein. Det sterke fellesskapet i fotballmiljøet er fortsatt viktig, selv om han har lagt fotballstøvlene på hylla. Oldboys-fotball ble risikosport, særlig etter at han fikk cochleaimplantat (CI) i sommer.

Denne operasjonen måtte Svein kjempe seg til, etter mange år med stadig dårligere hørsel. For rundt ti år siden avslørte en MR-undersøkelse en liten svulst på hørselsnerven, en såkalt vestibularisscwannom. Den er ufarlig med tanke på kreft, men en trussel for hørselsorganet og balansen. Svulsten ble behandlet med gammastråler på Haukeland universitetssjukehus. Etter hvert ble Svein døv på venstre side. Etter et langt yrkesliv innen bank og finans, industri og regnskap ble han en del av Navs uførestatistikk.

- Heldigvis har CI-operasjonen vært en suksess. Jeg har allerede fått taleforståelse og oppfatter lyd fra to sider. Tinnitusen har også blitt litt bedre, og jeg merker at implantatet hjelper på hørselen på den andre siden, sier en fornøyd Svein.

Takknemlig er et ord han ofte bruker når han ser tilbake på sin egen hørselshistorie. På 1970-tallet fikk han plass på Briskeby gymnas (nå Briskeby videregående skole), der han fikk gode venner og opplevde faglig mestring, som resulterte i utdanning og gode jobbmuligheter. Han lovpriser gratis høreapparater og hjelpemidler fra staten, samt nyttige rehabiliteringsopphold, der han har lært å snu negative tankemønstre inn i mer konstruktive baner. Sist, men ikke minst, snakker Svein varmt om sin viktige støttespiller i livet, kona Solveig Kubberød. 

66-åringen underslår ikke at han har hatt tøffe perioder på grunn av hørselen, men han vil ikek si det så sterkt at han har slitt psykisk.

- Som type er jeg en som liker å være offensiv. Da tinnitusen begynte å plage meg, mente jeg at jeg ikke trengte hjelp fra noen. Nei, dette skulle jeg finne ut av selv. Etter en del år ble jeg så sliten at jeg skjønte at dette var feil strategi. Bare det å få kunnskap om egen hørsel, slik jeg fikk på Unicare Landaasen og Haukeland universitetssjukehus, ble en viktig start.

- Etter at jeg kom meg ovenpå, fikk jeg lyst til å hjelpe andre. Et brennende engasjement ble tent. I dag føler jeg at hørselsproblemene har resultert i at jeg har utviklet meg som menneske.

Det sosiale livet er den arenaen han fortsatt sliter på. Det å bruke all sin energi på å høre, men likevel gå glipp av ord og sammenhenger, er tøft og kan tære på humøret.

- Jeg har blitt flinkere til å si det som det er og til å være litt mer ego. «Jeg hører dårlig, derfor må dere hjelpe meg». Og blir jeg for sliten, så sier jeg til dem rundt meg at «Nå trenger jeg et kvarters pause alene her borte, men jeg kommer tilbake».

Svein tror han får litt ekstra forståelse fra omverdenen ved at både høreapparatet og CI synes godt på et glattbarbert hode. I dag bærer han ekstrautstyret sitt med stolthet, noe han ikke gjorde som ung.

Etter at han la yrkeslivet bak seg har han engasjert seg i flere foreninger og lokalt frivillighetsarbeid. HLF har en spesielt stor plass i hjertet hans. I tillegg til nestledervervet i lokallaget, er Svein styremedlem i HLF Viken og sitter i HLFs kontrollkomite fra 2023.

- HLF er den store hobbyen min. Det siste året har jeg blant annet tatt HLFs lederskole. Jeg har også vurdert å bli likeperson i HLF, men har rett og slett ikke hatt tid, sier 66-åringen. Selv om han liker å være en ressurs, må han tenke balanse. Kunsten er å ikke gape over for mye på en gang.

Noen aktiviteter blir han aldri sliten av. Å gå lange turer, helst med kona, og å være sammen med sine tre barnebarn gir masse energi og glede. Svein er også avhengig av å trene, og aerobic har vært blant hans favorittaktiviteter.

- Veldig gøy med full guffe og høy musikk. Det er klart at tinnitusen min flyr til værs, men jeg kan ikke slutte å leve på grunn av den. Å trene gjør meg sterk og fornøyd, slik at jeg kan tåle tinnitusen. Da får jeg det godt inni meg.