Mindre risiko for å falle ut av arbeidslivet

Studien er basert på de to store folkehelseundersøkelsene Hunt 2 (1996-1998) og Hunt 4 (2017-2019), som er gjort blant 58.217 personer i Trøndelag, hvorav 5409 med hørselstap. Data fra Statistisk sentralbyrå inngår også i studien.

Stami-stipendiat Astrid Ytrehus Jørgensen er førsteforfatter på studien. Hun er utdannet øre-nese-halslege og har i tillegg en master i hørsel- og balansemedisin fra studier i England. Studien om hørsel i arbeidslivet er en del av hennes doktorgradsarbeid, med overlege Lisa Aarhus som hovedveileder.

Mindre risiko

I studien fremkommer det at ansatte med hørselstap har 26 prosentpoeng høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet sammenlignet med normalhørende. Men denne sammenhengen er blitt svakere i løpet av de siste 20 årene.

-Resultatene sier ikke noe om at flere hørselhemmede er i arbeid nå enn tidligere, men at faren for å havne utenfor arbeidslivet er større for yrkesaktive med et hørselstap enn for de uten hørselstap, sier Jørgensen.

Flere årsaker mulig

Undersøkelsen har ikke konkret sett på hvilke årsaker som spiller inn.

-Vi kan bare spekulere i mulige forklaringer for nedgangen i risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Kanskje har økt bruk og bedre høreapparater noe å si, det er også mulig at bedre utdannelsesmuligheter for de med hørselstap spiller en rolle. Vi har lurt på om økt digitalisering og teknologi på arbeidsplasser kan ha en positiv effekt.

- På den annen side har vi sett at økt bruk av åpne kontorløsninger kan påvirke ansatte med hørselstap negativ, sier Jørgensen.

5,8 prosent har hørselstap

Et annet viktig funn ved den nye studien er at man kan tallfeste at andelen yrkesaktive med hørselstap nå er 5,8 prosent.

-Det understreker at det fortsatt er behov for videre forskning på emnet. Neste trinn i studien om hørsel i arbeidslivet, som skal sluttføres neste år, vil gå nærmere inn på i hvilken grad hørselstap påvirker sykefravær og uføretrygd.

Tilrettelegging viktig

Jørgensen understreker at det fortsatt er viktig med tilrettelegging for mennesker med nedsatt hørsel og ande hørselsutfordringer på arbeidsplassen.

-Økt kunnskap om hørsel gir viktig informasjon til arbeidsgivere og offentlige beslutningstakere når det gjelder planlegging av støttende tiltak, som for eksempel bedre akustikk, organisering av møterom og teknologi som støtter hørselshemmede, sier Astrid Ytrehus Jørgensen.

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er glad for at sammenhengen mellom hørselsutfordringer og risikoen for å falle utenfor yrkeslivet er blitt noe svakere de siste årene, og at hørselshemmede ser ut til å være mer inkludert i den sosiale delen av arbeidslivet. Men 

-Vi må likevel ikke glemme at hørselsutfordringer er en av de vanligste funksjonsnedsettelse, og at Stamis tall viser at rundt 160.000 arbeidstakere allerede har en hørselsutfordring, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm. 

-Forebygging og den fysiske utformingen av arbeidsplassen må derfor alltid være i fokus. Akustikk, gode lys- og lydforhold, bruk av mikrofoner og hørselsteknisk utstyr i møterom og skriftlig kommunikasjon og referater er viktig. Åpne kontorlandskap er spesielt utfordrende for hørselshemmede, så det må arbeidsgiver ta hensyn til.

Hørselstap må avdekkes

-Det er høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet blant folk med hørselstap sammenlignet med de med normal hørsel, og da må arbeidslivet tilpasse seg det. Av den grunn er det også viktig å avdekke hørselstap. Mange går i flere år uten å gjøre noe med hørselsutfordringene sine. Bedriftshelsetjenesten og fastlegene må tilby hørselstesting. Hørselssentralene må styrkes slik at folk får høreapparater når det er behov for det, og oppfølging slik at en lærer seg å ta de i bruk, sier Merete J. Orholm.