Av Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 

En million nordmenn har en hørselsutfordring. Dette betyr at svært mange av oss i løpet av livet vil oppleve at hørselen vår eller hørselen til noen vi er glade i blir dårligere. Og ettersom stadig flere i befolkningen blir eldre, vil flere ha behov for høreapparat. Vi er med andre ord helt avhengige av å ha en hørselsomsorg som kan møte dette behovet.

En fersk undersøkelse blant audiografer i et bredt utvalg av landets hørselsklinikker bekrefter igjen at det ikke er slik i dag. Dette er alvorlig.  Undersøkelsen som er utgått fra Norsk audiologisk samarbeidsutvalg viser stor variasjon fra klinikk til klinikk, både i tidsbruk per pasient og videre oppfølging av vedkommende.  Ventetidene er ofte lange. Det er lite samhandling gjennom pasientreisen. Og det en manglende systematikk i faglig oppfølging og utvikling.

Vi trenger flere audigrafstillinger

Vi i Hørselshemmedes Landsforbund vet at hørselsklinikkene gjør så godt de kan innenfor trange rammer. Audiografer er en yrkesgruppe som virkelig brenner for at pasienten skal ha en så god hørselshelse som mulig. Men de jobber under press og opplever daglige utfordringer når det kommer til kapasitet og tid.

Denne undersøkelsen dokumenterer det Hørselshemmedes Landsforbund har pekt på over flere år:

Det er et stort behov for en nasjonal hørselsplan, som ser på hørselsområdet i en helhet. Vi trenger flere hender, friske midler og økt kvalitetssikring. En slik plan vil medføre en sårt tiltrengt satsing og fokus på et område som i årevis har vært neglisjert av politikerne våre og som angår en million av oss.

Kvalitet lønner seg

Kvalitet lønner seg. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker rene ord for pengene om forventet gevinst for folkehelse og samfunnsøkonomi. Investering i god hørselsomsorg har sterke tall: Én krone inn, gir 30 kroner tilbake. Dette må regjeringspartiene merke seg på vei inn i budsjettforhandlingene og sørge for økte ressurser til hørselsomsorgen.

En bedre hørselsomsorg vil gi bedre helse og livskvalitet til befolkningen, forebygge psykisk uhelse, demens og hindre utvikling av somatiske følgeplager som muskel- og skjelettlidelser. I tillegg vil det føre til at de eldste av oss, kan bo hjemme lenger – og skape en mer aktiv samfunnsdeltakelse for denne gruppen. Dette er sentrale folkehelsemål. Det er på tide at regjeringen for alvor løfter hørselsfeltet inn i arbeidet med å bedre folkehelsen til den norske befolkningen. Eldrebølgen er her, vi må handle nå.

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen.