I Foreldrekoden i Aftenpostens A-magasinet 14. april bommer den ellers så dyktige Hedvig Montgomery på hvor ansvaret ligger for at barn med hørselstap skal få en god skolehverdag. I sitt svar på spørsmål fra et foreldrepar plasserer hun ikke ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos skolene og deres ledelse.
Av Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)
Åtteåringen, som psykolog og familieterapeut Montgomery skriver om, har en hørselsnedsettelse og trenger at læreren bruker en mikrofon som gir forsterket lyd til høreapparatet. Hvis ikke, får Niclas ikke med seg det som blir sagt. Han trenger også at beskjeder under lek blir gitt direkte til ham, og at lærere og andre voksne på skolen hjelper ham med kontakt med de andre barna når han har «falt ut».
Foreldrene er oppgitte over å måtte forklare skolen gang på gang sønnens behov, uten at skolen tar det på alvor.
Foreldre sliter
Situasjonen som her beskrives er dessverre ikke unik for foreldre med barn som har hørselsnedsettelse. Mange foreldre sliter seg ut på å prøve å forklare igjen og igjen at barnet deres mister læring og faller utenfor sosialt, dersom lærerne og de andre elevene ikke bruker nødvendig hørselsteknisk utstyr som mikrofoner. Selvsagt skal foreldre samarbeide med skolen, og være brobyggere, men dette ansvaret må ha en grense.
Skolens ansvar
Problemet i artikkelen er at Montgomery ikke plasserer ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos skolen og deres ledelse. Dårlig tilrettelegging kan ha store sosiale og faglige konsekvenser for barnet. Det er viktig at skolen tar dette på alvor. Det er ikke foreldrenes ansvar å minne skolen om barnets behov gang på gang, det er skolen selv som må ta ansvar for å tilrettelegge undervisningen på en måte som inkluderer alle elever.
Statped eller PPT må kobles inn for å lære opp skolens ansatte i hvilke behov barna med hørselstap har og hvordan de kan tilrettelegge undervisningen på en best mulig måte. Det er viktig at skolen tar hørselshemmede barns behov på alvor og gjør nødvendige tiltak for å sikre at disse elevene får en god og inkluderende skolehverdag.
Barn mobbes
Undersøkelser viser at det hørselshemmede barnet opplever det stigmatiserende å si fra til læreren om sine utfordringer. Det ansvaret bør barnet slippe. Vi vet at mange barn med hørselsnedsettelse opplever mobbing. I en undersøkelse gjennomført av Hørselshemmedes Landsforbund (2017) oppgir hele 28 prosent av barn med hørselstap å bli mobbet flere ganger i måneden. Manglende bruk av hørselsteknisk utstyr oppleves som utestengelse.
Mange elever med hørselstap rapporterer at de gir opp å få forståelse for hva hørselsutfordringer innebærer for læring og sosial inkludering, og hvor viktig det derfor er at hjelpemidler konsekvent blir brukt.
En slik skolehverdag kan vi ikke akseptere for hverken Niclas eller andre hørselshemmede elever.
- Montgomerys artikkel ligger bak betalingsmur, og gjenbruk av artikkelen er ikke tillatt.
- Aftenposten sa nei til å ta inn innlegget fra Inger Helene Venås på avisens debattsider.
