HLF mener at tiden nå er inne for å utvikle en felles løsning for tale til tekst-teknologi på norsk som kan brukes av alle instanser, som et tiltak for universell utforming også på dette området. I en høringsuttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2021, ber HLF om at det bevilges ti millioner kroner til et forprosjekt.

Dyr lisens

Selskapet Max Manus AS fikk 12,7 millioner kroner over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i 2015 og 2016 for å levere en løsning for talegjenkjenningsteknologi på norsk.

-Løsningen forelå i juni 2017, men var ikke et svar på behovene hørselshemmede har. Til tross for at offentlige midler var med på å finansiere rundt halvparten av teknologien, er det nå Max Manus som eier rettighetene og lisensene, som er dyre, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.

Felles løsning

Selskapet Dictus utvikler for tiden tale til tekst-teknologi for Stortinget.

-Denne teknologien vil kunne løse utfordringer med skriftlig informasjon og kommunikasjon innenfor mange sektorer. Eksempler er skriftlig informasjon i samferdselssektoren, kommunikasjon med det offentlige, direkteteksting på TV og videooverføringer av politiske møter, og enkle tolketjenester. HLF mener at det må utvikles en felles løsning som kan brukes av alle instanser som et tiltak for universell utforming.

Tilgjengelig for alle

HLF skriver i høringsuttalelsen til Stortinget at teknologi som utvikles og kjøpes med offentlige midler i tråd med krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, bør gjøres tilgjengelig for alle.

-Vi oppfatter at Nasjonalbiblioteket er den statlige enheten som per i dag er fremst med tanke på å tilrettelegge for utvikling av taleteknologi på norsk. Derfor ber vi om at det settes av ti millioner kroner til et forprosjekt for utvikling av tale til tekst-teknologi på norsk, tilknyttet for eksempel Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket, sier Orholm.

Tekst på dubbede filmer

HLF ber også om at det bevilges 250.000 kroner som en fast post i statsbudsjettet til teksting av alle dubbede filmer på kino.

-Det viktigste tiltaket for å gi hørselshemmede tilgang til film og annen kultur, er teksting. Dessverre er det i dag hverken lovkrav eller en fast finansieringsordning for å ivareta universell utforming, som teksting av dubbede filmer.

-HLF mener at det må settes av midler til teksting av utenlandskproduserte filmer som dubbes til norsk, gjennom en fast søknadsordning hos Kulturdepartementet. Det må også innføres et lovkrav om teksting, slik det er gjort for å utløse produksjonsstøtte for norskproduserte filmer, sier Merete J. Orholm.