Av advokat Odd Ivar Grøn og advokatfullmektig Cecilie Alnes, Advokatfirmaet Lippestad AS

De fleste mennesker har visse verdier og eiendeler, og på et eller annet tidspunkt er det naturlig å begynne å tenke over hvem man ønsker skal arve det man etterlater seg. Arveloven inneholder regler om hvordan fordelingen foretas.

Blant annet er ektefeller gitt rett til minstearv og livsarvinger er ivaretatt gjennom reglene om pliktdelsarv. Disse reglene er ufravikelige. Ektefelle og barn vil dermed arve visse deler av boet uansett, med mindre de selv gir avkall på arven.

 Bortsett fra disse ufravikelige reglene, kan man fordele arven akkurat som man vil. Dersom man ønsker en annen ordning enn det arveloven oppstiller, må man huske å opprette et testament.

Uskifte

En ting vi ofte bistår våre klienter med ved opprettelsen av testamenter, er å sikre lengstlevende ektefelle (eller samboer) når en av dem dør. I praksis er det mange som ønsker å sitte i uskifte, noe som innebærer at gjenlevende ektefelle overtar hele formuen uten å skifte med andre arvinger. Skifte etter førstavdøde ektefelle utsettes dermed til etter at lengstlevende ektefelle er død. Gjenlevende ektefelle får på denne måten full disposisjonsrett over avdødes eiendeler, og dette er for eksempel i mange tilfeller lengstlevendes eneste mulighet til å fortsette å bo i felles bolig.

Ektefeller

Ektefeller med felles livsarvinger er sikret rett til uskifte gjennom loven. Øvrige arvinger kan derfor ikke motsette seg at lengstlevende ektefelle sitter i uskiftet bo, hvis lengstlevende selv ønsker dette.

Det er viktig å merke seg at retten til å sitte i uskifte kun gjelder felleseie. Dersom ektefellene har særeie, er utgangspunktet at arvingene må gi samtykke til at den gjenlevende skal få sitte i uskifte med dette. Ektefellene kan likevel bestemme at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med den andres særeie ved ektepakt. Dersom de gjør dette er de ikke avhengig av arvingenes samtykke.

Ektefeller med særkullsbarn er avhengig av samtykke for å ha rett til å sitte i uskifte. Et slikt samtykke kan innhentes på forhånd, og vil da i utgangspunktet være bindende for særkullsbarna. Dersom de særskilte livsarvingene nekter å gi forhåndssamtykke, er det mulig å regulere tilsvarende løsninger gjennom testament, eller sikre den gjenlevende ektefellen på andre måter. Det er imidlertid viktig å huske på at dette må gjøres ved testament for å være bindende overfor avdødes arvinger.

Samboere

Mange er ikke klar over at samboere er gitt langt mindre rettigheter i arveloven. Samboere som hverken har, har hatt eller venter felles barn, har ikke mulighet til å sitte i uskifte. Samboere i en slik situasjon har heller ikke krav på arv etter hverandre. Dersom samboere uten felles barn ønsker å arve hverandre, eller ønsker en liknende løsning som uskifte, må dette sikres gjennom testament. Dersom dette ikke gjøres, risikerer man at gjenlevende samboer kan komme i en svært vanskelig situasjon.

Formkrav

Dersom ektefeller eller samboere ønsker å utvide hverandres arverett, må dette som nevnt over gjøres ved testament. Dette kan settes opp i et testament hver for seg, eller sammen i ett dokument. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at det gjelder strenge formkrav ved opprettelsen av testamenter. Hvis disse ikke følges blir resultatet at testamentet er ugyldig. Det er også mange opplysninger som av praktiske årsaker bør tas med i et testament. Det er en kjent sak at mange arveoppgjør medfører konflikt, og et klart og tydelig testament kan gjøre denne tunge prosessen litt enklere.

Dødsboskifte

Et dødsboskifte kan gjennomføres privat eller offentlig. Ved et privat skifte bestemmer arvingene selv hva som skal gjøres innenfor lovens rammer og i tråd med det som er fastsatt i et eventuelt testament. Man må blant annet få oversikt over hvem som er arvinger i boet, avdødes eiendeler og gjeld, avslutte avdødes kontoer og løpende forpliktelser, og gjennomføre andre praktiske tiltak som må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Ofte har avdøde gjennom testament utnevnt en testamentfullbyrder, som vil si en forhåndsbestemt person som har ansvaret for gjennomføre skiftet etter ens død. Dette kan redusere tvist mellom arvingene.

Ved et offentlig skifte er det derimot tingretten eller byfogden som har ansvaret for skiftet, og oppnevner en advokat som gjennomfører det. Dette kan være aktuelt dersom ingen arvinger vil ta ansvar for avdødes gjeld, ved tvist mellom arvinger, en kreditor krever det eller hvis avdøde har fastsatt det gjennom testament.

Fremtidsfullmakter

Vergemålsloven åpner for at man kan opprette en fremtidsfullmakt. Det er en fullmakt til en person, eller eventuelt flere personer, om å representere den som på grunn av sin helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Fullmakten kan regulere både personlige og økonomiske forhold, og den kan også avgrenses til spesifikke ting. På den måten er en fremtidsfullmakt et alternativ til vergemål. Opprettelse, og eventuelt tilbakekall, må følge reglene og formkravene i vergemålsloven.