Dette er en av konklusjonene som kommer frem i Fafo-rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge», som nå er lagt frem.

Samtidig viser rapporten at folk støtter i større grad opp om arbeidet for å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, enn de gjør for noen andre grupper som er beskyttet av diskrimineringslovgivningen.

Usynlig diskriminering

Rapporten trekker frem flere former for diskriminering, blant annet det som kalles institusjonell eller strukturell diskriminering. Dette er mer usynlige former for diskriminering som skjer som følge av at lover, regelverk eller praksiser i private eller offentlige institusjoner kan virke utestengende og diskriminerende på individer. Det kan skje for eksempel ved at en arbeidsplass ikke er fysisk tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse.

Diskrimineres av og til

Rapporten viser at folk tror det er innvandrere, etniske minoriteter og homofile som er mest utsatt for diskriminering i Norge. 14 prosent mener funksjonshemmede blir utsatt for omfattende diskriminering, mens 66 prosent mener funksjonshemmede diskrimineres av og til. Fem prosent mener hørselshemmede blir utsatt for omfattende diskriminering, 52 prosent mener hørselshemmede diskrimineres av og til. Tallene for eldre er noe høyere enn for hørselshemmede.

Bred støtte

I rapporten heter det: «Det er særlig verdt å merke seg at det er forholdsvis få som tror at personer med funksjonsnedsettelse blir diskriminert, og da særlig når vi spør om spesifikke undergrupper som blinde og hørselshemmede….Til tross for at svært få tror at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for diskriminering og hatprat, er dette en av gruppene det er bredest støtte for likestillingspolitikk og antidiskrimineringstiltak for, og folk reagerer langt sterkere og ønsker strengere straffer når personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for diskriminering eller hatprat, enn nå andre grupper utsettes for det samme.»

 

FAFO-RAPPORTEN VISER BLANT ANNET:

  • 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 prosent i befolkningen totalt.
  • Anslagsvis 85.000 personer med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet, men ønsker seg jobb.
  • Som årsaker til lav yrkesdeltakelse blir det gjerne påpekt at personer med nedsatt funksjonsevne ikke forstås å ha arbeidsevne, eller at det ikke er vilje til tilrettelegging.
  • På spørsmål om synshemmede, hørselshemmede og andre med tilsvarende funksjonsnedsettelser ikke har noe på arbeidsmarkedet å gjøre, svarer 93 prosent at de er helt uenig.