- Jeg funker best med høreapparat

«Se hva jeg har fått!»  Linnea husker godt første gangen hun stolt viste fram høreapparatet sitt på skolen. 
I dag, fem år senere, er hun fortsatt fornøyd med det gråbrune apparatet som festes til venstre øre hver morgen. Da hun begynte på videregående skole i fjor høst, fortalte hun åpent om at hun har nedsatt hørsel til lærere og elever.
- Jeg er glad for å ha høreapparat og har aldri vært flau over det. Det gir meg ikke perfekt hørsel, men det hjelper mye. Uten høreapparat må jeg konsentrere meg veldig for å få med meg det som skjer rundt meg, og det blir jeg fort sliten av.

«Snudde» orkesteret

Din Hørsel treffer Linnea før den ukentlige korøvelsen i misjonshuset på Sørumsand. Hun har vært korjente siden 1. klasse og er blant veteranene i Sørum Soul Children. 

Se video av Linnea nederst i saken

Også i Sørumsand Musikkorps er hun blant de mest erfarne og har spilt trombone i ni år. Inntil i fjor kombinerte hun kor og korps med teater, men fant ut at det ble litt for tett program i kombinasjon med skole og lekser.
- Jeg har alltid vært glad i å synge, og ekstra gøy er det å få opptre på en scene, sier Linnea, som tar solosang på strak arm. Her er ingen nerver.
- Mange vil kanskje tro at særlig korpsmusikk er vanskelig å kombinere med høreapparat og nedsatt hørsel?
- Jeg har ikke problemer med høy musikk eller romklang, så det går helt fint. Det eneste som er vanskelig er å høre hva dirigenten sier. Derfor har vi snudd hele orkesteret, slik at jeg får høyre øre vendt mot henne. Da går det greit, forteller Linnea, som var mye plaget av mellomørebetennelser i førskolealder. Hun var et såkalt "ørebarn".

Musikkelskende ørebarn

 Fra hun var bitteliten har hun vært spesielt opptatt av musikk. Linnea elsket å lytte til sanger og lydbøker på cd-spilleren, og det var slik foreldrene fikk mistanke om at noe var galt med hørselen.
 - Vi la merke til at Linnea alltid ba om høyere volum, hvis hun hadde cd-spilleren på venstre side. Siste året i barnehagen ble hun testet, og det ble påvist nedsatt hørsel på venstre side. Om hørselstapet skyldes de mange ørebetennelsene, eller om hun har et medfødt hørselstap, vet vi ikke, forteller mamma Mona Fagermoen Apeland.

Sliten skolejente

Lenge trodde hun og ektemannen Geir at de hadde en datter som fra naturens side var utstyrt med ekstra mye temperament. Linnea hadde kort lunte, særlig på ettermiddagene. 
- Den gangen skjønte vi ikke at dette kunne ha med hørselstapet hennes å gjøre og at hun faktisk var helt utslitt når du kom hjem fra skolen. Den sammenhengen forsto vi først da hun begynte med høreapparat. Vi fikk ei ny jente etter at høreapparatet kom på plass! 
Linnea husker godt tiden før høreapparatet og hvor krevende det var å orientere seg blant alle lyder og samtaler i timer og friminutter. Hun ble en dyktig munnavleser - og en veldig sliten skolejente på slutten av dagen.

En av flokken

Linnea har likevel klart seg bra på skolen, både faglig og sosialt, og hun har ikke hatt annen tilrettelegging enn at hun har sittet lengst fremme på venstre side i klasserommet.

17-åringen forteller at hun aldri har følt seg utestengt eller mobbet, slik mange elever med hørselstap opplever. 
- Jeg vet ikke hvorfor jeg har sluppet slike opplevelser, men jeg har hatt gode venner. Vi hadde et bra klassemiljø på barne- og ungdomsskolen. En gutt i på trinnet hadde høreapparat på begge sider og hjelpemidler i klasserommet. I tillegg var det flere andre som hadde ulike utfordringer. At jeg fikk høreapparat ble liksom ikke så spesielt, forteller Linnea. 
Hun har følt seg som en naturlig del av flokken både på skolen og i fritiden.
Forskning på barn og unge med hørselstap viser at elever som tar del i vanlige skoleaktiviteter, uten å bli tatt ut av sin vanlige klasse, er mer sosialt aktive både på skolen og i fritiden. Å være en av flokken på skolen gir altså synergier på fritiden, ifølge NTNU-rapporten «En av flokken – inkludering og ungdom med sansetap - muligheter og begrensninger».

Ikke annerledes

Linneas foreldre har ikke tenkt på datterens hørselstap som noe problem. 
- Som person er hun rett fram og enkel, og hun har vært positiv til å bruke høreapparat fra første stund. Vi har ikke følt noen grunn til bekymring. Det er derfor ingen vond historie oppi dette, understreker moren og får bekreftende nikk fra datteren.
- Jeg er ikke noe annerledes enn andre på min alder. Jeg hører bare ikke så godt, men det hindrer meg ikke i å drive med ting jeg liker.

Henvist til audiograf 

Det er høyst individuelt hvorvidt barn med moderat, ensidig hørselstap har utbytte av høreapparat, og det er ingen automatikk i at de henvises til audiograf. Linnea ble henvist i forbindelse med at hun etter hvert skulle over til ungdomskolen. I ettertid har foreldrene tenkt på at hun trolig burde hatt høreapparat mye tidligere.
- Audiografens anbefaling om høreapparat kom som en overraskelse, men det viste seg å være helt riktig for Linnea. Det ble merkbart færre misforståelser og «God- dag- mann- økseskaft»-episoder, og som sagt fikk vi en mer fornøyd jente, sier Mona Apeland.  
- Ja, jeg er nok blidere med høreapparat. Hvis jeg glemmer å ta det på, får jeg fort spørsmålet fra de andre i familien: "Linnea, er batteriet på høreapparatet ditt tomt nå?" ler 17-åringen.