Den årlige HLF Briskebykonferansen som arrangeres i Asker denne uken fokuserer på yrkesaktive med nedsatt hørsel. Aktuelle temaer er blant annet hørselshemmedes og arbeidsgiveres erfaring med tilretteleggingstiltak, samt hva forskning forteller oss om hva som fremme, eller hindrer, arbeidsdeltakelse for hørselshemmede.

HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT) har selv mange års erfaring og en omfattende kursvirksomhet på dette feltet.

Kunnskap - en mangel

Kurskoordinator Brit Skogli Wiik ved RUT mener at nøkkelen til fullverdig yrkesdeltakelse er åpenhet og kompetanseoverføring.

Det meste av lovverket for tilrettelegging for hørselshemmede er på plass, men det mangler tilstrekkelig forståelse, kunnskap og ansvarlige som sørger for at hjelpemidler og tilrettelegging installeres, tas i bruk og vedlikeholdes. For eksempel at hørselskontakten i kommunen fungerer, at noen vet hvor av/på-bryteren til teleslyngen er, at høyttaleranlegg blir brukt og at batterier byttes.  

Gode erfaringer

Som kurskoordinator og kursleder for kurset Yrkesaktiv med nedsatt hørsel, tidligere Behold jobben-kursene, har hun mange års erfaring fra feltet. 

RUT har siden oppstarten i 2008 gjennomført 49 kurs for yrkesaktive pluss oppfølgingskurs med til sammen nærmere 800 deltagere. Hvert kurs teller 14-18 deltagere, og går over tre samlinger i tre dager. På fjorårets oppfølgingskurs er det påmeldt rekordmange 62 deltagere.

-Vi får utallige tilbakemeldinger på at kurset gir deltakerne innsikt og styrke til å kjempe for sin plass i arbeidslivet. Som kursleder er det en sterk opplevelse å få være tett på denne prosessen, når endring skjer og nye mestringsstrategier endrer hverdagen.  Det er noe av det som gjør jobben på HLF Briskeby så meningsfull.

Bevisstgjøring

Sentrale elementer i kursserien er bevisstgjøring og erkjennelse. Hvor er jeg? Hva er min situasjon i dag? Hvilke behov har jeg for å få arbeidsdagen best mulig og for å stå lengst mulig i arbeidslivet? Dette er sentrale spørsmål deltakerne må forholde seg til

-De fleste kursdeltagerne står i arbeid når de kommer hit, men de sliter. Noen er sykmeldte, noen er på arbeidsavklaring, mens andre er uføretrygdede og vil tilbake til arbeidslivet. Dette er flotte, oppegående mennesker fra alle samfunnslag og yrkeskategorier. De fleste er kvinner, cirka en fjerdel er menn, og kursdeltagerne blir stadig yngre. Felles for dem alle er at de er slitne, og de fleste opplever skjelett- og muskelplager, sier Skogli Wiik.

Mangler støtte

Ett av problemene er at helse-Norge ikke gir dem den støtten de trenger. Kunnskapen om hørsel er ofte liten og mange steder fraværende, kanskje spesielt hos fastlegene, men også blant kolleger og ledere i arbeidslivet.  Det er få der ute som virkelig kan noe om hva det vil si å ha et hørselstap og hvordan det påvirker hverdagen.

-Det er lite hjelp å få, men mange hørselshemmede ber heller ikke om det. Det skyldes ofte mangel på kunnskap om eget hørselstap og om hvilke rettigheter man faktisk har. Men vi opplever også ofte at de ikke forstår at plagene deres, som hodepine og stive nakkemuskler, kan skyldes at de rett og slett hører dårlig.

Aha-opplevelser

-Når de samles her på Briskeby er det mange som får seg en real aha-opplevelse. Jøss, er det sånn det henger sammen? Og de møter andre med samme problemer. Denne erfaringsutvekslingen åpner øynene på dem, og det er ikke fritt for at det setter følelser i sving hos mange.  Kursgruppene fortsetter ofte kontakten etter kurset.

-Faglig kunnskap om hørsel og selvinnsikt om egen hørsel er derfor grunnleggende viktig for å gi dem et bedre grunnlag for å ta egne valg, sier Skogli Wiik.

Mange kursdeltakere har også en opplevelse av at når de vet hva de trenger, er det lettere å få riktig hjelp både på hjelpemiddelsentralen og arbeidsplassen.

Ut av hørselsskapet

Et annet grunnleggende element er åpenhet.

-For mange er det et langt skritt å si at "Jeg hører dårlig" eller "Jeg er hørselshemmet". Og det kan være et enda lengre skritt å be om tilrettelegging på jobben. Det er en tøff jobb, men den enkelte må gjøre den selv. Det blir på mange måter som å komme ut av hørselsskapet. Omgivelsene må få vite hvordan du har det. Og hva du trenger.

-Det er viktig å vite at nedsatt hørsel rokker hverken ved intellektet, kompetansen eller arbeidsevnen. Vår erfaring, basert på tilbakemeldinger fra kursdeltakerne, er at arbeidsgivere og kolleger i de fleste tilfeller er positive.

Informér kolleger

På kurset utvikler hver enkelt kursdeltaker sin egen presentasjon av sitt hørselstap og hvor «skoen trykker». 

-Vi oppfordrer alle til å be om tid i kollegiet, på avdelingsmøter eller andre egnede forumer til å legge frem presentasjonen. Mange opplever gode tilbakemeldinger, og mange opplever det også godt å få dele det som er vanskelig med kollegene.

 -Vår erfaring er at det blir en aha-opplevelse også for kollegene, de visste jo ingenting.

-Samtaler med lederen din løser også ofte opp i misforståelser. Vi hører gang på gang at hørselshemmede kan ha blitt oppfattet som lite samarbeidsvillige, overlegne eller at de holder seg for seg selv, mens problemet kan være nedsatt hørsel og de problemer det kan medføre. Men det problemet er til for å løses. 

-Det er vanskelig å generalisere, men viktig å ha tro at det nytter.  Selv om vi opplever mye positivt og endringer til det bedre, er dette en tøff endringsprosess for mange, sier Berit Skogli Wiik.