- Forrige gang jeg var her, hørte jeg ingenting av det som ble sagt. Det var aldeles håpløst, og jeg var så lei meg at jeg måtte gå. Men jeg har ikke tenkt å gi meg!

Berit Horsberg (79) har tatt bussen inn fra Drøbak til Oslo denne lørdagen. Hun skal på Nationaltheatret og se forestillingen «Jeppe på Bjerget». Berit har fått beskjed om at det beste for henne som hører dårlig, er å sitte fra rad 10 og fremover. Så hun har bestilt billett på rad åtte. Til 600 kroner.

- Jeg betaler hva som helst for å få en god teateropplevelse.

Spent, men skeptisk

Berit er en kulturinteressert dame som elsker å gå på teater, men som hørselshemmet har hun opplevd at det byr på utfordringer.

Wifi, Bluetooth, teleslynge, IR-anlegg, mini-jack, Roger Mylink, telespole, In Ear Monitoring. Du skal være ganske teknisk kompetent som hørselshemmet for å kunne oppleve scenekunst, og faktisk få med deg det som blir sagt på scenen.

- Jeg gleder meg, men er veldig spent på om jeg kommer til å høre noe, sier Berit.

MOTTAKER.  Berit er alltid ute i god tid, slik at hun rekker å få lydhjelp. I garderoben på Nationaltheatret får hun utstyrt til utlån.
MOTTAKER. Berit er alltid ute i god tid, slik at hun rekker å få lydhjelp. I garderoben på Nationaltheatret får hun utstyrt til utlån. Anne Elisabeth Næss

Ute i god tid

Hun er ute i god tid og gjør nettopp det hun har fått beskjed om. Hun skal finne en som kan hjelpe henne. Det viser seg at hun må henvende seg i garderoben. Berit har i utgangspunktet ikke tenkt å henge av seg kåpen, men stiller seg i garderobekø. Hun har en app på telefonen med telespoleprogram for høreapparatene.

- Den burde fungere uten noen andre duppeditter.

Men så enkelt er det ikke, skal det vise seg.

To hyggelige jenter i garderoben utstyrer Berit med en teleslynge hun kan henge rundt halsen, en såkalt halsslynge. De er litt usikre på hvordan den skal kobles opp mot Berits høreapparat, men mener det skal fungere fint.

- Oi, som det suser, sier Berit, trekker pusten før hun forsvinner inn i teatersalen.

Sjekk blant teatre

Det er ikke bare ved Nationaltheatret det er utfordrende å være hørselshemmet publikummer.

Din Hørsel har tatt en ringerunde for å sjekke status for tilrettelegging. (Se nederst i saken). De fleste scenekunstinstitusjonene vi har kontaktet har en eller annen løsning, men det er ulikt hvor mye hjelp du får og om utstyret faktisk fungerer som det skal.

Den Norske Opera & Ballett er, i motsetning til Nationaltheatret, et moderne bygg. Så hvordan er tilretteleggingen for hørselshemmede og høreapparatbrukere der?

Utreder nye systemer

«For tiden holder vi på med en utredning for å finne ut av hvorfor noen opplever problemer med å koble seg på teleslyngen på hovedscenen, mens det går problemfritt for andre. Forhåpentligvis vil vi vite mer om det er noen typer høreapparater som er mer utfordrende enn andre etter denne utredningen», informerer de.

De kan også fortelle at de har gått til innkjøp av et nyere system fra Listen Technologies som baserer seg på wifi og Bluetooth. «Mange som får høreapparat i dag får utstyr som baserer seg på Bluetooth, og dette nye systemet vil fungere sammen med slike høreapparater. Lyden på dette systemet er på lik linje med IEM av høy kvalitet i stereo og langt bedre enn teleslynge. Vi startet testing av dette i vår.»

HALSSLYNGE. Med en mobil teleslynge til utlån skal Berit få lyd rett i høreapparatet. Spørsmålet er bare hvor god lyd.
HALSSLYNGE. Med en mobil teleslynge til utlån skal Berit få lyd rett i høreapparatet. Spørsmålet er bare hvor god lyden blir.

Krevende

Det er ikke mangel på informasjon som er problemet når vi kontakter scener rundt om i landet. Alle har et eller annet system. Men hvordan fungerer de? Og er de i orden? Problemet er å finne den personen som vet hvordan utstyret skal brukes og som har kompetansen som trengs for å informere om hva publikum med høreapparat skal forberede seg på.

På Det Norske Teatret har de ikke teleslynge, men såkalt IR-anlegg som kan kobles til vanlig headset eller til høreapparat.

Fungerer ikke

"Dei av publikummarane som treng det kan få eit apparat dei heng rundt halsen. Med dette overførast lyden frå framsyninga trådlaust til apparatet. Vi opplev at dei aller fleste har godt utbytte av dette systemet, men vi har opplevd at nokon høyreapparatbrukarar ikkje er heilt nøgde eller at dei sleit med å få brukt det slik dei ønska. Nokre brukarar er vant med meir «moderne» løysingar som appar og liknande, men det er teknologi som ikkje lar seg nytte her», skriver Det Norske Teatret.

OPTIMIST. Berit er spent på om jeg vil høre noe med halsslyngen hun har fått utseløt. Lyden er ikke helt god, men jeg er optimist, bemerker hun før hun går inn i salen for å se «Jeppe på Bjerget».
OPTIMIST. Berit er spent på om jeg vil høre noe med halsslyngen hun har fått utseløt. Lyden er ikke helt god, men jeg er optimist, bemerker hun før hun går inn i salen for å se «Jeppe på Bjerget». Anne Elisabeth Næss

Diskriminering?

Det er mange arenaer hvor hørselshemmede ikke får den samme opplevelsen som andre. Begravelser, konferanser, konserter og ulike kulturarrangementer kan settes opp på denne listen. Høreapparater med ulik funksjonalitet, apper og lydanlegg som ikke snakker sammen, er også blant utfordringene.

Kulturlivet har i dag flere barrierer for hørselshemmede

I likestillings- og diskrimineringsloven defineres manglende universell utforming spesifikt som en form for diskriminering. Diskriminering fører til stigmatisering som skaper ytterligere utfordringer. Å føle seg diskriminert er belastende og kan gjøre at man velger å trekke seg unna situasjoner som oppstår på grunn av samfunnsskapte barrierer. Å lage plass til alle gjennom å fjerne barrierer er essensielt for at et samfunn skal fungere tilstrekkelig.

- Kulturlivet har i dag flere barrierer for hørselshemmede. Konsekvensene blir at kulturopplevelser ute blant folk, blir erstattet av streaming og TV-titting, med enkel tilkobling til høreapparatet, forteller flere hørselshemmede som Din Hørsel har snakket med.

Publikum i salen lo av Jeppe på Bjerget, men jeg oppfattet ikke hvorfor

Skuffende opplevelse

Berit Horsberg liker å oppleve kultur live ute blant folk i stedet for via TV-skjerm. Halvannen time har gått siden 79-åringen gikk inn og satte seg i salen på Nationaltheatret denne formiddagen. Hun kommer ikke ut før applausen er over.

Denne gangen gikk det kanskje bedre enn forrige gang, da hun forlot teatret før forestillingen var ferdig?

- Totalopplevelsen var skuffende. Publikum i salen lo av Jeppe på Bjerget, men jeg oppfattet ikke hvorfor. Den lyden jeg oppfattet var skarp, metallisk og ubehagelig, og det var bare lydstyrken som kunne justeres. Det var jeg egentlig klar over da jeg fikk den mikrofonen for å ha rundt halsen. Når lyden må gå via en ekstra duppeditt til høreapparatene, blir det veldig vanskelig å oppfatte tale, forteller Berit.

Men hun gir ikke opp.

- Før eller senere må det vel bli en forbedring.

Tilrettelegging for hørsel på norske scener

Hvordan tilrettelegger norske teatre og scenekunstinstitusjoner for hørselshemmede? Dette svarer 12 av dem.

Illustrasjon: Colourbox

  • DEN NORSKE OPERA & BALLETT, OSLO

    Teleslyngen på hovedscenen fungerer dårlig på sidene og i bakre del av orkesteret. In-Ear-system skal installeres.

    Scene 2 har in-Ear.

    Tester ut Listen Technology for moderne høreapparater med app.

  • NATIONALTHEATRET, OSLO

    Har teleslyngefunksjon på hovedscenen og deler ut personlige slynger som kobles til høreapparat.

    Fungerer best på orkesterplass og midt i salen, ikke på de bakerste radene eller balkongen.

    Har ikke Bluetooth-funksjon.

  • OSLO NYE TEATER

    Har teleslyngefunksjon på Hovedscenen og Centralteatret.

    Høreapparat med telespole kan kobles til teleslynge som lånes ut (halsslynge).

    Utstyr med Bluetooth kan ikke benyttes.

    For å kunne benytte egne hodetelefoner eller ørepropper opp mot teaterets anlegg, trengs en mini-jack.

  • FOLKETEATERET, OSLO

    Har dekning for teleslynge på rad 5-22 på orkesterplass.

    Høreapparat må ha innebygget telespole og må stilles inn på riktig lytteprogram.

  • LATTER, OSLO

    Har ingen spesielle tilbud til hørselshemmede, men er i prosess der de ser på ulike løsninger tilpasset dagens teknologi.

  • ROGALAND TEATER, STAVANGER

    Kan tilby et nytt system fra Phonak (Roger Mylink 1.1). Anlegget kan brukes av alle, uavhengig av høreapparat. 

    Anlegget er tilgjengelig på alle scener.

    Dersom du ikke bruker høreapparat, men trenger å få forsterket lyden, kan du få tildelt en mottaker og hodetelefon. 

  • DEN NATIONALE SCENE, BERGEN

    Har teleslyngefunksjon på hovedscenen, ikke på Lille scene.

    Teleslyngen fungerer ikke på balkong og ikke på første eller bakerste rad.

  • TEATRET VÅRT, MOLDE

    Har DigiWave Digital Mottager med personlig halsslynge som deles ut av teaterverter ved inngangen.

    Systemet er også med på de fleste turnéforestillingene. I billettskranken er det en lokal teleslynge i bordplaten. 

  • NORDLAND TEATER, MO I RANA

    Teateret har tre scener. Kun Hovedscenen er utstyrt med Univox teleslynge.

    Slyngefunksjonen skal fungere i hele salen.

  • HÅLOGALAND TEATER, TROMSØ

    Teatrets to saler er utstyrt med Phonak Roger-systemer.

    Høreapparat med Phonak Roger-mottaker eller Roger X på streamer, kobler seg automatisk til når du går inn i salen.

    Har også halsslynge for apparat med telespole og halsslynge med hodetelefoner.