Et tilfeldig utvalg voksne medlemmer i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Norges Døveforbund er i løpet av høsten blitt kontaktet med invitasjon til å delta i den digitale undersøkelsen PsykHør.

Den omfatter en rekke spørsmål om hørsel og helse for å belyse hvordan det er å leve med en hørselsutfordring.  

Størst og først

Bak prosjektet står Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH).

Ifølge Kathrin Steffen, prosjektleder og seniorforsker ved NBSPH, er PsykHør den største undersøkelsen som gjennomføres blant hørselshemmede og døve på verdensbasis.

-Ingen har gjort dette tidligere i så stort omfang. Nå vil vi få viktige data og kunnskap om et felt det fins lite forskning på. Det lille som fins av forskning på psykisk helse fra før er gjort blant tegnspråklige døve. Vi er derfor veldig glade for det gode samarbeidet med HLF, som har gjort det mulig å nå ut til de mange talespråklige. De 4000 medlemmene i HLF som er trukket ut vil gi oss gode data, sier Steffen.

PROSJEKTLEDER. Seniorrådgiver Kathrin Steffen leder forskningsprosjektet PsykHør. Foto: NBSPH.
PROSJEKTLEDER. Seniorrådgiver Kathrin Steffen leder forskningsprosjektet PsykHør. Foto: NBSPH.

Unge voksne

Deltakerne er gruppert i følgende aldersgrupper: 18-35 år, 36-50 år, 51-65 år og aldersgruppen 65 +

- Vi håper særlig på god respons fra den yngste gruppen mellom 18 og 35 år. I denne fasen skjer det mye i livet, som kan være utfordrende. Å skaffe seg utdanning, jobb og etablere familie kan være tøft. Hvordan påvirkes disse fasene av å leve med nedsatt hørsel i tillegg? Dette ønsker vi mer kunnskap om, sier Steffen.

Hørsel og helseplager

Blant spørsmålene deltakerne får er spørsmål om hørsel, hverdagsbelastninger, jobbsituasjon, psykiske og kroppslige plager, rus, alkohol og eventuelle traumer:

Når oppsto hørselstapet? Hva er årsaken til nedsatt hørsel? Er du plaget av tinnitus? Har du følt deg deprimert eller trist de fleste av dagene de to siste årene? Har du noen gang blitt utsatt for mobbing? Hvor ofte føler du deg isolert fra andre?

Personlige spørsmål

- En del spørsmål kan føles personlige. Likevel håper vi at folk tør å være ærlige. Her ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse har vi kontakt med mange som ikke har fått god nok hjelp underveis på grunn av mangel på kunnskap og behandlingstilbud. Det er dette vi ønsker å gjøre noe med. Alle svar vi får inn er viktige for å få fakta på bordet, understreker Steffen.

- Nå får personer med nedsatt hørsel og døve mulighet til å fortelle politikere, helsearbeider og andre hvilke utfordringer de strever med. Svarene vil synliggjøre behov og barrierer som kan gi viktig kunnskap om helseforebyggende tiltak, mer tilrettelegging av offentlige rom og arbeidsplasser og sette fokus på tilgang til og opplæring i tekniske hjelpemidler og eventuelt tegnspråk. Jo flere som deltar i undersøkelsen, desto bedre dokumentasjon.

Anonymisert

Hun forsikrer om at alle svar blir anonymisert. Det lages en tilfeldig kode for hver enkelt deltaker, og ingen blir spurt om navn. Resultatene blir lagret på en sikker data-server. Målet er å kunne publisere funn innen sommeren 2024.

PSYKHØR. Dette er prosjektgruppa for PsykHør-undersøkelsen. Fra venstre prosjektleder Kathrin Steffen, tegnspråklærer Rolf Piene Halvorsen, overlege Hege Saltnes, spesialrådgiver Idar Krogstad og tegnspråklærer Trine Våge. Foto: NBSPH
PSYKHØR. Dette er prosjektgruppa for PsykHør-undersøkelsen. Fra venstre prosjektleder Kathrin Steffen, tegnspråklærer Rolf Piene Halvorsen, overlege Hege Saltnes, spesialrådgiver Idar Krogstad og tegnspråklærer Trine Våge. Foto: NBSPH

Sansetap skaper stress

PsykHør-forskerne er opptatt av å formidle at hørselshemmede er like forskjellige som mennesker uten sansetap. Det fins ikke egne psykiske plager som bare rammer folk med hørselsutfordringer.

Det kan likevel være krevende å leve med en svekket sans. Når en av sansene våre ikke fungerer normalt, kan stressbelastningen bli så stor at den gir både kroppslige og psykiske helseplager. Dette er vist i en norsk undersøkelse blant blinde og svaksynte.

- Vi har nå solid norsk forskning som tydelig dokumenterer at synshemmede har økt forekomst av depresjon, angst, høyere grad av ensomhet, mobbing og det å være utsatt for traumer av ulik art. Nå kan vi få gjennomført en lignende undersøkelse blant hørselshemmede. Mange som er født døve har ingen andre erfaringer og synes ikke det er et tap å ikke høre. Andre, som har mistet hørselen senere i livet, kan derimot oppleve stor sorg, sier Steffen.

Bli med!

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås supplerer:

- Mange hørselshemmede klarer seg bra, mens andre sliter i hverdagen. Både helsevesenet, samfunnet og myndighetene trenger mer fakta og forskning på bordet. Da kan det skapes endring, slik at tjenestene bli bedre. Vi håper derfor at de av våre medlemmer som blir kontaktet bruker muligheten til å delta. Denne undersøkelsen er viktig!

Hør og se tekstet video med generalsekretær Inger Helene Venås om PsykHør-undersøkelsen: