Han passer på rettighetene våre

- Jeg er snart klar, jeg må bare få på meg noe anstendig. Den klare stemmen til Bjørn Erik Thon høres rundt hjørnet. 

Snart står han der i ledig skjorte og bukse og viser vei inn på kontoret. Bak pulten slynger en grønnranke seg rundt to malerier, og en samling praktspragler og selvdyrkede avokadoplanter lyser opp på hyllen. Hobbyene avspeiler seg også på jobben.

Bjørn Erik Thon ble utnevnt som nytt likestillings- og diskrimineringsombud i november 2021. Han tok over etter Hanne Bjurstrøm, og er den første mannen som har denne rollen.

Likestilling er mye mer enn kjønn. Da jeg gikk i Stolthetsparaden, som er landets største mønstring av funksjonshemmede, var et av kampropene «Vi vil ha likestilling», «Når vil vi ha det?», «Nå!». Oppgaven vår er å påvirke, bistå og hjelpe, så alle få dekket rettighetene sine, sier Thon, som også har samarbeidet med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), blant annet når det gjelder prosjektet «Kjenn din rett - til ikke å bli diskriminert».

Hvem vet hva Bjørn Erik Thon hadde vært hvis han ikke hadde strøket i nynorsk på videregående. Noen veier lukket seg, mens jusstudiet var åpent. Dette førte til at han ble advokatfullmektig, der han også skaffet seg et godt grunnlag for å bli krimforfatter.

Fra 1999 til 2000 var han politisk rådgiver for Odd Einar Dørum (Venstre), da han var justisminister.

Jeg tror jeg er utstyrt med et empati-gen

I årene som fulgte ble Bjørn Erik Thon et kjent ansikt og talsmann for viktige saker. Han var forbrukerombud fra 2000 til 2010 og direktør for Datatilsynet fra 2010 til 2022.

Nå er han helt klar på at han skal fullføre åremålet på seks år som likestillings- og diskrimineringsombud.

- Hva er fellesnevneren for det du har gjort?
- Alt har et sosialt tilsnitt, så jeg tror jeg er utstyrt med et empati-gen.

Dette kommer vi tilbake til, og vi skal høre mer om arbeidet for likestilling og mot diskriminering, men først tilbake til starten.

Da Bjørn Erik Thon vokste opp, bodde han rett ved E18 i Askim, og lekte i veikanten der trafikken til og fra Sverige brummet forbi. Midt i veien var det et kumlokk, og han kan huske lyden av hvordan det slo, da de tunge doningene trillet over om natten.

- Hva skulle du bli da du var helt liten?

- Trailersjåfør. Jeg bodde rett ved en bensinstasjon der de store bilene stoppet.

Bjørn Erik var den midterste av tre brødre, og det var full fart hele tiden. På fritiden drev han både med fotball og friidrett, men han likte aller best å være sosial.

- Jeg vokste opp på Heimen, ungdomsklubben i Askim, var med venner, spilte kurong og danset masse.

Da han begynte på allmennfag på videregående, var tanken å bli kiropraktor, men så var det realfagene, som ikke opplevdes så veldig lystbetonte.

- Da jeg fant igjen de gamle papirene mine for en stund siden, ble jeg minnet på at jeg hadde søkt markedsføring på Wang. Men jeg kom ikke inn, for jeg strøk i nynorsk. Juss var på den tiden et åpent studium, så det ble utveien. Fagene var ikke så spennende, men det var fristende muligheter i andre enden og mange hyggelige folk, sier Thon.

Det hører med til historien at han ikke ga seg så lett, klagde på nynorskkarakteren og fikk den opp på en toer.

Grunnsynet til Bjørn Erik Thon ligger alltid i bunnen.

- Jeg ser samfunnet nedenfra og tar utgangspunkt i individet og rettighetene til hvert enkelt. Dette gjelder enten vi skal ta vare på forbrukerne eller beskytte personvernet, slik jeg gjorde som forbrukerombud og i Datatilsynet, sier Thon. Og det samme gjelder i dag som likestillings- og diskrimineringsombud.

Vi kan ta i bruk likestillingsloven for å dytte samfunnet i riktig retning.

Mye av tankegangen passer også inn i det liberale grunnsynet til Venstre, men ombudet gjør det klart at han ikke lenger er partipolitisk aktiv.

- Jeg er opptatt av at hver enkelt skal få det de trenger og ønsker, ikke oppleve at noe blir tredd nedover hodet på dem ovenfra.

Mens Datatilsynet kan slå til med gebyr og bøter, må likestillings- og diskrimineringsombudet bruke andre metoder.

- Vi kan gi støtte og hjelp, og vi kan ta i bruk likestillingsloven for å dytte samfunnet i riktig retning.

Statistikken viser at de tre på topp når det gjelder henvendelsene til likestillings- og diskrimineringsombudet dreier seg om funksjonsnedsetting, etnisitet og kjønn, og de fleste er knyttet til arbeidslivet.

- Mange kjenner seg utestengt fra arbeidslivet, og det er en stor gruppe som står utenfor og vil ha jobb. På den annen side er det etterspørsel etter arbeidskraft, så dette snakker vi med partene i arbeidslivet om. Her må alle påvirke og bidra med det de kan, for det betyr mye for hvert enkelt menneske å kunne gå på arbeid, understreker ombudet.

Det er lett å komme med fine ord om likestilling, men vanskeligere å få det til i praksis.

- Vi opplever likestillingsvasking, der flere gir inntrykk av å være bedre enn de er. Ser vi på tallene, så er det mange med funksjonsnedsetting som står utenfor arbeidslivet og gjerne vil inn. Her er det et stykke mellom liv og lære.

- Hva kan det skyldes?
- Jeg tror ikke det er onde hensikter, men kan bunne i fordommer og usikkerhet.

- Har du noen råd til hørselshemmede om hvordan de skal oppnå bedre likestilling og unngå diskriminering?
- Jeg har tro på å engasjere seg, kjenne rettighetene sine og søke bistand og støtte. Alle er forskjellige, så du må finne ut hva du har behov for. I tillegg har jeg tro på å aktivisere seg og finne noe du trives med. Dette gjelder for oss alle, sier Bjørn Erik Thon. Selv har han fritidsaktiviteter som spenner fra mat til maling.

- Kan henvendelsene som kommer inn til ombudet tippe over til sutring?
- Alt kan det, men jeg synes det er lite. Det aller meste av det vi får inn har et stort og viktig innhold.
En av sakene det har vært jobbet mye med den siste tiden er nok digitale læremidler i skolen til barn som har et stort behov for det.

Flinke kolleger

- Hvordan trives du som ombud?
- Det sies at man kan kjenne seg alene på toppen. Men jeg har 42 bra folk rundt meg, så dette har jeg ikke følt på.

Et ombud bør være synlig utad, og Thon har tatt det på alvor. Han har gått i både stolthetsparaden, prideparaden og 8. marstoget, tre arrangement der likestilling og diskriminering er sentralt.

- Dette er arrangement som representerer sakene våre.

Visste du at advokat Petter Balke har forlatt Lyngør og flyttet tilbake til Oslo? Er du litt usikker og lurer på hva den mannen har i dette portrettintervjuet å gjøre?

Svaret er enkelt. Petter Balke er hovedpersonen i de tre kriminalromanene som Bjørn Erik Thon har skrevet, der den siste kom i 2004.

- Jeg trodde også han skulle fortsette å leve det det rolige livet i sørlandsidyllen, men nå er han tilbake, sier Thon og forklarer det slik.
Da spenningsbøkene ble gitt ut som lydbøker på Storytel gikk de voldsomt bra i sin sjanger, og etter den overveldende responsen lurte forlaget på om jeg hadde noe mer å by på. Så nå kommer det en fjerde bok med Petter Balke som hovedperson.

Diktet opp virkeligheter

Thon har alltid likt å skrive, og i studietiden diket han opp historier fra «virkeligheten» for ukebladet Det Nye. Når det gjelder krimromanene, har han hatt god nytte av sine to år som advokatfullmektig, der han plukket opp noen brokker her og der, som er flettet inn i historiene.

I tillegg til krimbøkene har han skrevet dokumentaren «Den amerikanske presidentens norske datter», og vært medforfatter på «Forbrukerjungelboka».

- Hva leser du selv?
- Ikke så mye krim. Jeg liker handlingsromaner og norsk-danske Kim Leine er for tiden en av favorittene sammen med japanske Haruki Murakami.

Bjørn Erik Thon er av typen som sprudler av tiltakslyst. Det er nesten så du kan se for deg at han falt i gryta med energidråper som liten, og svømte der nede sammen med folk som Petter Stordalen.

Dråpene virker for fullt fortsatt. På pulten står små flasker med selvlaget gransirup, ramsløken fra hagen blir tatt godt vare på, og det saftes og syltes.

Nå har jeg en pizzadeig i kjøleskapet, som skal stå i to døgn for å bli best mulig, til vi skal feire bursdagen til sønnen vår. Jeg bruker ikke ferdigmat og liker å spise ordentlig, men det kan være noe så enkelt som god pasta med hvitløk. Dette har også et helseperspektiv, sier mannen som står for kokkeleringen på hjemmebane.

Når Thon feirer sin egen bursdag, inviterer han minst 24 gjester og lager selv mat til alle.

Jeg er inspirert av det greske og tyrkiske kjøkkenet og lager gjerne småretter. Før bursdagen tar det en dag, og jeg liker å imponere litt og få skryt for serveringen, kommer det med et smil.

De to bildene som står bak kontorpulten, har han laget selv.

Jeg malte aktivt for en del år siden, og nå har jeg tatt det litt opp igjen.
Er det andre aktiviteter du har lyst til å drive med?
Jeg har ikke planlagt noe spesielt, men hopper gjerne på hvis sjansen byr seg. Forresten, det kunne være fint å lære mer om matsopp, så jeg kunne plukke litt flere sorter.

Etter å ha vært innom alt fra krepsefiske til mosjonsløpene han var med i for noen år siden, trekker han pusten.

- Jeg er god til å slappe av også. Hver sommer pleier vi være på Samos i Hellas. Der leser jeg, svømmer og spiser godt. Og så har vi ei hytte i Valdres. Der er det flott og rolig.

Når det gjelder replikken om anstendig påkledning, som vi hørte i starten av intervjuet, så ville ombudet gjerne skifte fra sykkelantrekket.

- Jeg pleier å si at jeg triller ned fra Grefsen og til jobben i sentrum, og så sykler jeg hjem igjen, opp bakkene.
- Konkurrerer du?
- Bare et sykkelritt i året. Det går i Lofoten. Grunnen er at det er så fantastisk natur og hyggelige folk der.