Fortsatt manko på teleslynger

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har i siden 1988 undersøkt tilgjengeligheten for hørselshemmede i norske kommuner med særlig fokus på teleslynger. (Se faktasak nederst).

Den sjette kartleggingen er nå gjennomført. 250 av landets 373 kommuner har besvart undersøkelsen, som viser følgende resultat:

• 70,8 prosent har installert teleslynger i kommunestyresalen
• 93,7 prosent  av dem svarer at teleslyngene virker
• 33,3 prosent av kommunene som ikke har slynger, har planer om å installere dette (69 svar)
• 93 prosent svarer at møtene blir direktesendt på nett
• 92 prosent oppgir at de ikke tekster kommunestyremøtene på nett
• 94,2 prosent tekster ikke opptak av møtene som legges ut på nett

Funnene bekymrer HLFs generalsekretær Inger Helene Venås, som sier det er et demokratisk problem at hørselshemmede ikke har de samme mulighetene som normalhørende til å delta i lokaldemokratiet:

- HLF ønsker et samfunn der alle kan delta. Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og artikkel 29 understreker hørselshemmedes rett til å delta i det politiske liv.

- Dessverre er dette bare ett av mange eksempler på hvordan manglende universell utforming gjør at hørselshemmede ikke får deltatt på lik linje med andre. Mangel på tekst, visuell informasjon, dårlig akustikk, fravær av teleslynge eller teleslynge som ikke fungerer, gjør det vanskelig å få med seg det som blir sagt, sier Venås.

HLF mener det må et løft til i kommune-Norge for å sikre at alle kan delta. Offentlige bygg som rådhus, kulturhus, kinoer, teatre og idrettshaller må ha god visuell informasjon og lyd- og taleoverføringsutstyr, som for eksempel teleslynger, for å sikre god hørbarhet for alle.

- HLF forventer at fylkeskommuner og kommuner tar universell utforming på alvor, og intensiverer arbeidet med å bygge ned barrierer og bidra til inkludering av alle, understreker generalsekretær Venås.

Les også: Teater med eller uten lyd?

Trenger skriftlig informasjon underveis