Ventetiden for å få tilpasset høreapparater og nødvendig oppfølging er lang i Norge, mange steder et år eller mer.

Ahus har det siste året kommet nærmere sin egen visjon: «Menneskelig nær – faglig sterk», med digital hjemmeoppfølging av pasienter som et alternativ til konsultasjoner på sykehuset. Dette kan redusere ventetiden ved hørselssentralen.

Mer oppfølging digitalt

4. mars arrangerer Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Hørselskonferansen 2024, og i år arrangeres den digitalt. Her er Paulsen blant foredragsholdere som skal vise gevinster av ny hørselsteknologi og digital oppfølging i hørselsomsorgen.

- 2023 var et veldig bra år for oss, sier audiograf Håvard Ottemo Paulsen, tidligere leder i Audiografforbundet. I hele 2023 håndterte hørselssentralen 906 meldinger. I løpet av januar i år har 444 pasienter fått digital oppfølging. Pasientene er fra 0 til 86 år med en snittalder på 27 år.

- Det som er revolusjonerende er pasientenes mulighet til å nå oss, slik at de får langt raskere hjelp. De slipper å gå veien om en sekretær som kanskje setter opp en time for noe vi kan hjelpe med uten at de må komme hit, sier Paulsen.

Han understreker at hørselssentralen fortsatt har mange fysiske konsultasjoner med hørselstesting og tilpasninger av høreapparater. Likevel kan en stadig større del av oppfølgingen med fordel gjøres ved hjelp av mobilappen MyDignio.

Svar på dagen

Verktøyene i appen inkluderer blant annet direktemeldinger, spørreskjema, egen side med informasjon om høreapparatene og mulighet til å legge inn oppgaver og overvåkning av instrumenter. Den overvåker ikke bruken av høreapparater per i dag, men dette står på ønskelista.

- Det første vi gjør om morgenen er å sjekke innboksen. De aller fleste henvendelser blir besvart samme dag. Både vi og pasientene kan bruke bilder eller video i meldingene for å kommunisere om problemer og løsninger. Om de etter hvert trenger en time her, er jeg allerede klar over problemstillingene og kan komme med mulige løsninger, sier Paulsen.

Sparer tid

Tidsbesparelsen ved digital oppfølging kan for eksempel være som følger: En bruker mister høreapparatet på en søndag og kan samme dag sende inn en melding. Audiografen kan da sende inn bestilling av nytt apparat til leverandør tidlig mandag morgen.

- Slik kan brukeren få et ferdig programmert høreapparat i posten noen dager senere, i stedet for å måtte vente i uker og måneder på time på hørselssentralen, sier Paulsen.

Han savner en sterkere digital satsing på nasjonalt nivå. Særlig med tanke på voksende ventelister og et økende antall mennesker som trenger hørselshjelp.

Kunstig intelligens

- Digital oppfølging passer selvsagt ikke for alle, men vi plikter å få til muligheten for brukere som tross alt kan hjelpe seg selv. Det kommer mye spennende innen kunstig intelligens, og vi har allerede verktøy som kan tas i bruk, påpeker Paulsen.

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås er enig i at kunstig intelligens (KI) og digital teknologi er høyaktuelle temaer innen hørselsfeltet. På hørselskonferansen i mars vil både nye trender innen hørselsteknologi, KI og digitale nettløsninger i hørselsklinisk arbeid være blant postene på programmet.