Avdelingsoverlege Torgrim Fuhr ved Øre-nese-hals, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), frykter at det bare blir verre. I dag har sykehusets hørselssentral fem stillingshjemler, men bare fire audiografer i arbeid. Fra nyttår blir tallet tre, hvis audiografen som nylig har sagt opp ikke blir erstattet.

Ikke nådd toppen

- Vi har ikke nådd toppen. Mangel på audiografer og en stadig eldre befolkning vil bare gjøre situasjonen verre. Det gjelder ikke bare her i Troms, men i hele Nord-Norge. For vår del har vi i tillegg fått 400 pasienter henvist fra Ishavsklinikken, noe som utgjør 1600 ekstra konsultasjoner. De kommer på toppen av om lag 10.000 konsultasjoner årlig. sier Fuhr til Din Hørsel.

I et intervju med avisen Nordlys sier Fuhr at den største krisen er i Finnmark, hvor det bare er én audiograf i hele fylket som for tiden jobber i 80 prosent stilling. Det skulle vært en audiograf både i Hammerfest, Karasjok, Alta og Kirkenes. Fuhr legger til at det i Harstad er bare én av tre stillinger besatt, mens det i Narvik faktisk er fullt besatt med to audiografer.

LANG VENTETID. Inntil 78 uker må hørselshemmede vente for å få time ved Øre-nese-hals i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB
LANG VENTETID. Inntil 78 uker må hørselshemmede vente for å få time ved Øre-nese-hals ved UNN i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB ©NTB

Stort problem i nord

- På kort sikt kan vi for vår del vurdere å tilby lønnsintensiver og stipender for å få flere audiografer, men ulempen ved det er at vi da kan tappe andre hørselssentraler i landsdelen for sårt trengte audiografer. Det store problemet er at Nord-Norge sliter med å tiltrekke seg fagfolk på en rekke områder, ikke bare innen hørselsomsorgen.

-En annen vei å gå er å gjøre stillingene mer attraktive ved å tilby et bredere faglig miljø på de enkelte sykehusene, der audiografene inngår i en mer helthetlig hørselsomsorg på tvers av avdelinger. Flere avtalespesialister kan også avhjelpe den vanskelige situasjonen, sier Fuhr.

Fra tre til en

Avtalespesialisten Ishavsklinikken i Tromsø opplever den samme tøffe hverdagen. Klinikken hadde for få siden tre audiografstillinger, mens den i år har hatt to. Fra neste år vil den ha én audiograf igjen - i 80 prosent stilling.

Fra januar i år tok klinikken ikke inn nye pasienter for tildeling av nye apparater. Det ble åpent for dette i sommer, men nå vurderes på ny å stoppe inntaket.

Får kun hørselstest

- Vi tar inn nye pasienter til selve hørselstesten, men henviser dem videre til hørselssentralen ved sykehuset i Tromsø for videre behandling. Vi har rett og slett ikke kapasitet til noe annet, sier øre-nese-halsspesialist Paul Hansen.

- Mangelen på audiografer er et stort problem. Men dette har også sine demografiske sider. Vi blir stadig flere eldre, og det er jo denne gruppen som må vente lengst for tildeling. I tillegg har vi økt pågang fra yngre eldre med økte forventninger om en bedre helse, blant annet ved å ville bruke høreapparater for en enklere og bedre hverdag. Og de står ikke med lua i hånda og venter, sier  Hansen.

Egen utdanning i nord

I dag utdannes det audiografer utelukkende ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og langt færre enn det er behov for.

- Vil en egen utdanning i nord kunne avhjelpe dette problemet?

- Vi diskuterte dette for 10-15 år siden, uten at det skjedde noe mer. Men det er mulig det kan tiltrekke seg søkere her fra landsdelen som også ønsker å jobbe i nord. Det viktigste er at det uansett lokalisering blir flere unge som vil søke seg til utdanningen, sier avdelingsoverlege Fuhr.

Paul Hansen ved Ishavsklinikken er også klar på at en egen utdanning nordpå vil være et gode for landsdelen.

Og dette vil UNN gjøre noe med allerede neste uke: Da skal audiografer – trass i en hektisk arbeidsdag – besøke videregående skoler for å fortelle om yrket og anbefale audiografutdanningen. I første omgang gjelder dette videregående skoler i Narvik.

UTDANNING I NORD. En egen audiografutdanning i Nord-Norge kan være en vei å gå for å få flere audiografer til Nord-Norge, sier leder Christian Augensen i Hørselshemmedes Landsforbund Troms. Foto. Bjørg Engdahl
UTDANNING I NORD. Egen audiografutdanning i Nord-Norge kan få flere audiografer til Nord-Norge, mener leder Christian Augensen i Hørselshemmedes Landsforbund Troms. Foto: Bjørg Engdahl

Ikke akseptabelt

Leder Christian Augensen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i Troms har selv stått over et halvt år i kø for å få nye høreapparater. Han frykter han må vente enda et år til.

- Jeg er ikke blant dem som er verst rammet, da jeg har apparater som funger sånn passe og har andre hørselstekniske hjelpemidler å støtte meg til. Men for alle som skal ha nye apparater, er ikke 78 ukers ventetid akseptabelt.

Foreslår refusjonsavtale

Også Augensen mener den store kapasitetsutfordringen ved hørselssentralen på UNN og mange andre steder i de tre nordligste fylkene kan løses ved å få audiografutdanning lokalt i landsdelen.

- I tillegg må man gjøre audiografyrket mer interessant, både lønns- og karrieremessig. En snarlig løsning kan være å få gjennomslag for en refusjons- eller rekvisisjonsavtale for private audiografer med Helse Nord RHF. En helhetlig og forpliktende nasjonal hørselsplan vil også være avgjørende for den fremtidige hørselsomsorgen, sier Augensen. Han understreker at ubehandlede hørselstap kan få betydelige samfunnsmessige konsekvenser i form av sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

IKKE PRIORITERT. Statistisk sentralbyrå har ikke audiografer på listen over yrkesgrupper det blir mangel på i årene som kommer, ifølge avdelingsdirektør Audun Digerud i Kunnskapsdepartementet. Foto. Ilja C. Hendel/Kunnskapsdepartementet
IKKE PRIORITERT. Statistisk sentralbyrå har ikke audiografer på listen over yrkesgrupper det blir mangel på i årene som kommer, ifølge avdelingsdirektør Audun Digerud i Kunnskapsdepartementet. Foto: Ilja C. Hendel/Kunnskapsdepartementet

KUD: Ikke mangel

Kunnskapsdepartementet (KUD) skriver i en e-post at det er universiteter og høyskoler som skal bidra til å dekke kompetansebehovene i helse- og omsorgstjenestene. Det er flere yrkesgrupper Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår mangel på i årene fremover. Audiografer er ikke blant dem.

- Det er imidlertid viktig at utdanningsinstitusjonene har dialog med helse- og omsorgstjenestene for å kunne samarbeide om eventuelle fremvoksende behov. Kunnskapsdepartementet har tilsvarende dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om fremtidige kompetansebehov i tjenestene, skriver avdelingsdirektør Audun Digerud i Kunnskapsdepartementet.

29 kandidater i 2024

- Å dekke behovet for audiografer påvirkes av mer enn kun antallet som fullfører utdanningen. Rekruttering og å holde på personell gjennom god arbeidsgiverpolitikk, er også viktige forhold. I årene 2016 - 2022 ble det i snitt utdannet 29,8 audiografer per år. Kunnskapsdepartementet har kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene, som et minstekrav for hvor mange kandidater universiteter og høyskoler skal utdanne. Dette er utdanninger der det er særlig viktig at sektoren når målene for å møte behovet i samfunnet. Kandidatmåltallet for audiografutdanningen i 2024 er 29 kandidater, sier Digerud.

Les også: Lange køer gir lite pasienttid